Da håper vi at det blir valper i mai :)!

Som tidligere nevnt har vi hatt en mistanke om at Amica er drektig da hun er blitt litt rundere i kantene den siste tiden. Mistanken ble bekreftet hos veterinær, Sandviken Dyreklinikk, i går på ultralydundersøkelse. Vi så ihvertfall fire, om ikke fem fostre, er vi heldig så har det «gjemt» seg en og annen til :). Så da blir det mest sannsynlig valper i mai! Termin er rundt 10. mai og vi skal på røntgen for å fastslå enda mer nøyaktig hvor mange det er ca 1 uke før termin.

 

 

Drektig eller ikke?

Vi går noen spennende dager i møte. Vi har ikke fått konstantert at Amica er drektig enda, men vi har en mistanke om at hun har tatt seg. Hun er blitt litt rundere i kantene, og det liker vi :). Det kan være en ønsketenkning fra vår side , men vi har avtale hos veterinær om ultralyd neste uke som vil mest sannsynlig kunne bekrefte mistanken. Selv om det blir påvist drektighet er ultralyd ikke en sikker metode for å si noe om hvor mange det blir til slutt, så fremdeles må vi bare si til de som har ringt og vist interesse at fordeling vil først kunne skje noen uker etter at valpene er født og vi vet kjønn, farge, hale og ikke-hale :).

Det ble spurt om hvorfor det er spørsmålstegn (?) på Gideon sin viltfinner, jaktlyst etc, det er for at Gideon; dette skyldes som regel at hunden kan være en importhund, eller ikke tilstrekkelig dokumentert slik at hunden har fått egne avlstall – se info gjengitt på NBK sin side under kulloversikt.

Det er bare å ringe for en prat eller sende mail om du er interessert i valp fra kullet :).

Legger seg ut i kantene, ja 🙂

Parring mellom AH Amica og Almkullens Gideon gjennomført!

Etter noen runder med oss selv har vi bestemt å sette ett siste kull på Amica, hun blir seks år i mars og etter det blir det nok ikke aktuelt å ha flere kull på henne. Jeg har vært heldig å ha fått sett alle valpene etter Amica sitt første kull, med unntak av Mira som er i Alta, og fått veldig positive tilbakemeldinger. De har alle ett godt og trygt gemytt, og viser seg å være dresserbare og jakter bra.

Denne gangen har vi valgt en svensk partner til Amica, nemlig Almkullens Gideon som  eies av Sangita og Mikael Jonsson. Gideon har i tidlig alder hanket inn 2x1UKL lavland, og Very Good på utstilling. Gideon har vært hos oss i en liten uke slik at vi har hatt anledning til å bli godt kjent med han. En utrolig flott og fin hund, med ett fantastisk gemytt og lynne, og bra trøkk ute i felten!

Vi legger vekt på gemytt og helse som de primære faktorene i avl, og foreldredyrene er selvsagt HD-frie, A-A og HQ på 1 og 1,02 og ingen påvist transitional vertebra (TV), samt fullt dokumenterte mtp at de er stilt på jaktprøver og utstillinger. Parringen er godkjent av avlsrådet i Norsk Breton Klubb.

Foreløpig vet vi ikke om Amica har tatt seg, men skulle det bli valper og du ønsker valp fra denne parringen så ta kontakt på e-post paul.hoines(alfakrøll)gmail.com, og/eller på telefon 99 62 28 96. Dersom det blir valper er disse forventet født rundt midten av mai, med levering rundt første uken i juli :).

Almkullens Gideon AH AMICA (REISAVANNET’S D-HÅREK – SA AMAYA )
Egne resultater: 2x1UKL Lavland og Very Good på utstilling. 1. UK og 2×3.AK på jaktprøve og Very good på utstilling
HD A A
HQ 1 1.02
Avlstall Sum
Hofter  – 141
Jaktlyst  – 107
Viltfinnerevne  – 106

Da var apportbeviset i boks for Sansa :)!

Tiden flyr avgårde og det er mange ting en fuglehund skal gjennom på veien mot å bli en god jakthund. Apport er en av disse tingene og det å ha en sikker apportør med seg på jakt kan vise seg å være gull verdt. For oss som også stiller på jaktprøver er det krav til apport eller apportbevis for å oppnå 1.AK høyfjell/lavland, og i vinnerklasser og på skogsfuglprøver. Jeg har som sagt ikke fått trent noe systematisk apport med Sansa pga ryggen, men jeg forsøkte å legge ut noen apportobjekter i terrenget og så at hun tok oppgaven overraskende lett!

Ifbm Vestlandets Fuglehundfestival er det mulighet til å ta apportbevis. I år hadde jeg egentlig slått det i fra meg at jeg skulle forsøke, men jeg klarte ikke å få bort tanken om at det hadde vært greit å få det overstått. Så i går ettermiddag, lørdag, trente vi fem-seks ganger på utlagt skjult apport, og Sansa taklet det overraskende bra hver gang. Relativt kjapt ut og uten altfor mye rot på veien klarte hun å lokalisere rypen og komme fint inn igjen med den. Da var det bare å forsøke seg på beviset på søndagen. Fikk med meg apportdommer og rypen ble lagt ut, og Sansa ble sendt avgårde. Uten noe tull og tøys, kjapt ut og fant rypen og tilbake til meg og avleverte fint, en øvelse apportdommer sa at Sansa klarte helt perfekt og så bra som det kunne bli :)! Jeg er strålende fornøyd med å ha apportbeviset i boks etter å ha trent Sansa på denne øvelsen maks 10-15 ganger utenfor huset her hvor vi bor og med så bra resultat. Denne oppgaven bestod hun med glans :)! #lett#lettlært

Intro søkapport med Sansa

En god del ting er blitt utsatt på grunn av bruddet i ryggen og apporttrening er en av de. Jeg er lite fleksibel i ryggen og har problemer med å bøye meg ned i riktig høyde til Sansa for å kunne trene gripe, holde og avlevering på en effektiv og god måte. Heldigvis så har Sansa vist at hun er villig til å apportere så jeg håper jeg får til å «shape» og drille det inn senere når ryggen er bra igjen slik at hun apporterer på kommando og ikke nødendigvis kun når hun selv har lyst. Vi har ikke trent på apport så langt så dette er kun basert på Sansa sin egen hentelyst. Sånt sett ser jeg positivt på det for da har hun i hvertfall ikke aversjon mot å apportere…noe som kan gjøre treningen en god del vanskeligere :).

På grunn av at jeg ikke har muligheten til å sette apporttreningen i ett «system» og korrigere raskt nok der det måtte oppstå behov, så har jeg holdt litt igjen på hele apporten. Men, i dag har vi forsøkt oss på ett par små-økter bare for å se hva som ligger iboende. Her er en videosnutt fra en av Sansa sine første søkapporter noensinne. Vi startet med å utlagt synlig apportobjekt to-tre ganger og så forsøkte vi to-tre utlagt skjulte apporter, og avsluttet med det. Bruker også langline i begynnelsen i tilfelle hun skulle ha for seg å forsøke og stikke av med apportobjektet. Korte økter og med «ønsket» resultat så gir vi oss. Å gi seg mens leken er god, eller på topp, er viktig!

Valpesamling og 1-årsjubileum for «valpene» :)

Helgen 12.-14. mai, inviterte vi til valpesamling i Ølensvåg hos Astrid Ellefsen og Kennel Vindfinn. I utgangspunktet så var tilbakemeldingen at alle valpene med unntak av Black Magic og Mira kom, men helt på tampen meldte dessverre Eddie frafall. Det var litt leit, men det var uansett utrolig artig at vi fikk samlet de fire andre «valpene», som ikke lenger er valper, men unghunder, i tillegg til GS Kaylee og B Birk som ekstradeltakere :)!

Jeg var veldig spent på hvordan valpene hadde utviklet seg, og jeg må si de er veldig forskjellige i eksteriøret, men fantastisk lynne på de alle sammen. Trygge, sosiale hunder som var kanontrivelige å være rundt, noe som også var noe jeg håpet på var resultatet av denne parringen mellom Amica og Turbo. De har nok ikke helt våknet jaktmessig enda, men det er på vei og det er helt tydelig at når den slår til så er det mye gøy i vente. I løpet av helgen fikk samtlige prøvd seg på tamfugl (duer) satt ut i terrenget og de søker selvstendig, finner fugl, tar stand og reiser. Jaktlysten kommer nok når de får litt mer erfaring i fugl :)! Amy og Fenris, hadde en fin utvikling i løpet av helgen og viste tendenser til at eierne må investere i noen bremser med tiden om utviklingen får løpe løpsk :P. Tilfeldighetene ville det slik at valpesamlingen var på samme dato som de fylte 1-år og det ble feiret med kransekake til de tobeinte og griseøre til de firbeinte.

Ellers var valpesamlingen lagt opp til teori, grunndressurøvelser og trening på tamfugl (due). Astrid har sin kennel i Ølensvåg i Rogaland, ca 30-40 minutter fra Haugesund. Med store treningsarealer hvor hun har hatt fått dispensasjon fra båndtvangen. Astrid er en utrolig trivelig person som tok godt i mot oss og det er ingen tvil om at hun vet hva hun driver med. Det var en fryd å se kontakten hun hadde med sine egne hunder og hvordan de jobbet for henne! Flink til å formidle faglig og senere demonstrere øvelsene og bevisstgjøre hva, hvorfor og hvordan. Vi storkoste oss og dro fra Kennel Vindfinn med positive inntrykk og kan absolutt anbefale andre å dra til Astrid for å trene sine hunder. Dersom du kunne tenke deg å ta en tur til Astrid så klikk deg inn på hjemmesiden hennes for kontaktinformasjon og hva hun kan tilby på  www.vindfinn.com.

Hvordan går det med «valpene»?

Er vel på tide med en liten statusoppdatering på hvordan det går med «valpene» som nå er blitt 10 måneder gamle. Vi er stolt og rørt når vi får høre hvor bra det går med alle sammen, både to- og firbeinte. Valpekjøperne er flinke til å gi tilbakemeldinger og å oppdatere oss hvordan det går med de, noe vi setter kjempestor pris på. Alle tilbakemeldinger er viktige, både positive og negative :).

Perioden frem til nå har nok gått med til dressur på innlæringsnivå for de fleste, men vil tro at tiden enten er inne, eller i det minste rett rundt hjørnet for kravfasen og generalisering. Ut i fra det jeg har hørt så langt så virker alle valpene dresserbare og lydige, så utgangspunktet for veien videre lover bra.

Her er det ingen tvil om at valpene/hundene har kommet til gode og trygge hjem :).

Vi har satt opp en valpesamling hos Astrid Weider Ellefsen og hennes Kennel Vindfinn i slutten av mai, og så langt ser det ut til at alle valpene, med unntak av Mira og Magic kommer. Skal bli kjekt å få se hundene og deres eiere igjen for en sosial og lærerik samlingshelg i Vindafjord :)!

 

Leveringsklare valper og ikke lenger 8 hunds-eiere!

Da er valpene blitt åtte uker og leveringsklare til sine nye eiere. Tiden har gått fort og det er utrolig å tenke på at de har ti-doblet vekten sin på 8 uker. De fire-fem første ukene gikk veldig greit og Amica fikset det meste selv. Fra ca 6 uker eksploderte aktiviteten og valpene ble ganske livilige og høylytte til tider, samt at Amica sluttet å gjøre rent i valpekassen. Da var det bare å brette opp ermene og bytte avispapir tre-fire ganger til dagen, noe som utgjør ca 2 søppelposer. Med andre ord en del aviser ryker til :).

Færre for hver dag...

Veterinærsjekk, vaksinasjon og chipping gikk strålende. Mye skryt fra veterinæren for at valpene er i god form, virker trygge og mentalt sterke, og at Amica har klart seg godt gjennom valpetiden. Fine bitt på alle sammen og begge steinene er på plass på alle hannhundene. Summen av alt dette gjør at jeg kan levere fra meg valpene med god samvittighet, og det gleder meg stort at alle valpekjøperne virker som dønnsolide mennesker som jeg er sikker på at vil gi valpen/hunden de beste forutsetninger for å bli et bra familiemedlem og ikke minst en god jakthund. Jeg fryktet at det skulle bli vemodig å levere fra meg valpene, men med slike flotte valpeeiere er jeg ikke i tvil om at de kommer i gode hender. Så langt er Mira dratt til Alta og Eddie ble hentet til Voss i dag. De andre blir hentet i løpet av helgen, med unntak av Black Magic som skal til Skogn og blir hentet senere, og Sansa som skal være hos oss.

Da får jeg bare ønske de nye valpeeierne lykke til videre!