Da var apportbeviset i boks for Sansa :)!

Tiden flyr avgårde og det er mange ting en fuglehund skal gjennom på veien mot å bli en god jakthund. Apport er en av disse tingene og det å ha en sikker apportør med seg på jakt kan vise seg å være gull verdt. For oss som også stiller på jaktprøver er det krav til apport eller apportbevis for å oppnå 1.AK høyfjell/lavland, og i vinnerklasser og på skogsfuglprøver. Jeg har som sagt ikke fått trent noe systematisk apport med Sansa pga ryggen, men jeg forsøkte å legge ut noen apportobjekter i terrenget og så at hun tok oppgaven overraskende lett!

Ifbm Vestlandets Fuglehundfestival er det mulighet til å ta apportbevis. I år hadde jeg egentlig slått det i fra meg at jeg skulle forsøke, men jeg klarte ikke å få bort tanken om at det hadde vært greit å få det overstått. Så i går ettermiddag, lørdag, trente vi fem-seks ganger på utlagt skjult apport, og Sansa taklet det overraskende bra hver gang. Relativt kjapt ut og uten altfor mye rot på veien klarte hun å lokalisere rypen og komme fint inn igjen med den. Da var det bare å forsøke seg på beviset på søndagen. Fikk med meg apportdommer og rypen ble lagt ut, og Sansa ble sendt avgårde. Uten noe tull og tøys, kjapt ut og fant rypen og tilbake til meg og avleverte fint, en øvelse apportdommer sa at Sansa klarte helt perfekt og så bra som det kunne bli :)! Jeg er strålende fornøyd med å ha apportbeviset i boks etter å ha trent Sansa på denne øvelsen maks 10-15 ganger utenfor huset her hvor vi bor og med så bra resultat. Denne oppgaven bestod hun med glans :)! #lett#lettlært

Intro søkapport med Sansa

En god del ting er blitt utsatt på grunn av bruddet i ryggen og apporttrening er en av de. Jeg er lite fleksibel i ryggen og har problemer med å bøye meg ned i riktig høyde til Sansa for å kunne trene gripe, holde og avlevering på en effektiv og god måte. Heldigvis så har Sansa vist at hun er villig til å apportere så jeg håper jeg får til å «shape» og drille det inn senere når ryggen er bra igjen slik at hun apporterer på kommando og ikke nødendigvis kun når hun selv har lyst. Vi har ikke trent på apport så langt så dette er kun basert på Sansa sin egen hentelyst. Sånt sett ser jeg positivt på det for da har hun i hvertfall ikke aversjon mot å apportere…noe som kan gjøre treningen en god del vanskeligere :).

På grunn av at jeg ikke har muligheten til å sette apporttreningen i ett «system» og korrigere raskt nok der det måtte oppstå behov, så har jeg holdt litt igjen på hele apporten. Men, i dag har vi forsøkt oss på ett par små-økter bare for å se hva som ligger iboende. Her er en videosnutt fra en av Sansa sine første søkapporter noensinne. Vi startet med å utlagt synlig apportobjekt to-tre ganger og så forsøkte vi to-tre utlagt skjulte apporter, og avsluttet med det. Bruker også langline i begynnelsen i tilfelle hun skulle ha for seg å forsøke og stikke av med apportobjektet. Korte økter og med «ønsket» resultat så gir vi oss. Å gi seg mens leken er god, eller på topp, er viktig!

Valpesamling og 1-årsjubileum for «valpene» :)

Helgen 12.-14. mai, inviterte vi til valpesamling i Ølensvåg hos Astrid Ellefsen og Kennel Vindfinn. I utgangspunktet så var tilbakemeldingen at alle valpene med unntak av Black Magic og Mira kom, men helt på tampen meldte dessverre Eddie frafall. Det var litt leit, men det var uansett utrolig artig at vi fikk samlet de fire andre «valpene», som ikke lenger er valper, men unghunder, i tillegg til GS Kaylee og B Birk som ekstradeltakere :)!

Jeg var veldig spent på hvordan valpene hadde utviklet seg, og jeg må si de er veldig forskjellige i eksteriøret, men fantastisk lynne på de alle sammen. Trygge, sosiale hunder som var kanontrivelige å være rundt, noe som også var noe jeg håpet på var resultatet av denne parringen mellom Amica og Turbo. De har nok ikke helt våknet jaktmessig enda, men det er på vei og det er helt tydelig at når den slår til så er det mye gøy i vente. I løpet av helgen fikk samtlige prøvd seg på tamfugl (duer) satt ut i terrenget og de søker selvstendig, finner fugl, tar stand og reiser. Jaktlysten kommer nok når de får litt mer erfaring i fugl :)! Amy og Fenris, hadde en fin utvikling i løpet av helgen og viste tendenser til at eierne må investere i noen bremser med tiden om utviklingen får løpe løpsk :P. Tilfeldighetene ville det slik at valpesamlingen var på samme dato som de fylte 1-år og det ble feiret med kransekake til de tobeinte og griseøre til de firbeinte.

Ellers var valpesamlingen lagt opp til teori, grunndressurøvelser og trening på tamfugl (due). Astrid har sin kennel i Ølensvåg i Rogaland, ca 30-40 minutter fra Haugesund. Med store treningsarealer hvor hun har hatt fått dispensasjon fra båndtvangen. Astrid er en utrolig trivelig person som tok godt i mot oss og det er ingen tvil om at hun vet hva hun driver med. Det var en fryd å se kontakten hun hadde med sine egne hunder og hvordan de jobbet for henne! Flink til å formidle faglig og senere demonstrere øvelsene og bevisstgjøre hva, hvorfor og hvordan. Vi storkoste oss og dro fra Kennel Vindfinn med positive inntrykk og kan absolutt anbefale andre å dra til Astrid for å trene sine hunder. Dersom du kunne tenke deg å ta en tur til Astrid så klikk deg inn på hjemmesiden hennes for kontaktinformasjon og hva hun kan tilby på  www.vindfinn.com.

Hvordan går det med «valpene»?

Er vel på tide med en liten statusoppdatering på hvordan det går med «valpene» som nå er blitt 10 måneder gamle. Vi er stolt og rørt når vi får høre hvor bra det går med alle sammen, både to- og firbeinte. Valpekjøperne er flinke til å gi tilbakemeldinger og å oppdatere oss hvordan det går med de, noe vi setter kjempestor pris på. Alle tilbakemeldinger er viktige, både positive og negative :).

Perioden frem til nå har nok gått med til dressur på innlæringsnivå for de fleste, men vil tro at tiden enten er inne, eller i det minste rett rundt hjørnet for kravfasen og generalisering. Ut i fra det jeg har hørt så langt så virker alle valpene dresserbare og lydige, så utgangspunktet for veien videre lover bra.

Her er det ingen tvil om at valpene/hundene har kommet til gode og trygge hjem :).

Vi har satt opp en valpesamling hos Astrid Weider Ellefsen og hennes Kennel Vindfinn i slutten av mai, og så langt ser det ut til at alle valpene, med unntak av Mira og Magic kommer. Skal bli kjekt å få se hundene og deres eiere igjen for en sosial og lærerik samlingshelg i Vindafjord :)!

 

Leveringsklare valper og ikke lenger 8 hunds-eiere!

Da er valpene blitt åtte uker og leveringsklare til sine nye eiere. Tiden har gått fort og det er utrolig å tenke på at de har ti-doblet vekten sin på 8 uker. De fire-fem første ukene gikk veldig greit og Amica fikset det meste selv. Fra ca 6 uker eksploderte aktiviteten og valpene ble ganske livilige og høylytte til tider, samt at Amica sluttet å gjøre rent i valpekassen. Da var det bare å brette opp ermene og bytte avispapir tre-fire ganger til dagen, noe som utgjør ca 2 søppelposer. Med andre ord en del aviser ryker til :).

Færre for hver dag...

Veterinærsjekk, vaksinasjon og chipping gikk strålende. Mye skryt fra veterinæren for at valpene er i god form, virker trygge og mentalt sterke, og at Amica har klart seg godt gjennom valpetiden. Fine bitt på alle sammen og begge steinene er på plass på alle hannhundene. Summen av alt dette gjør at jeg kan levere fra meg valpene med god samvittighet, og det gleder meg stort at alle valpekjøperne virker som dønnsolide mennesker som jeg er sikker på at vil gi valpen/hunden de beste forutsetninger for å bli et bra familiemedlem og ikke minst en god jakthund. Jeg fryktet at det skulle bli vemodig å levere fra meg valpene, men med slike flotte valpeeiere er jeg ikke i tvil om at de kommer i gode hender. Så langt er Mira dratt til Alta og Eddie ble hentet til Voss i dag. De andre blir hentet i løpet av helgen, med unntak av Black Magic som skal til Skogn og blir hentet senere, og Sansa som skal være hos oss.

Da får jeg bare ønske de nye valpeeierne lykke til videre!

 

 

Flere portrettbilder og travle dager

Veldig travle dager for tiden. Valpene skal sosialiseres og håndteres og det har vært veldig mye besøk om dagene. Utrolig trivelig at så mange vil komme og se på valpene. De har godt av det å bli klappet på, snakket til, bli løftet og håndtert av både store og små. Det ser ut til at de takler det svært bra. Vi har vært veldig heldig i Bergen og hatt mye fint vær de tre-fire siste ukene så valpene har også fått anledning til å være ute i hagen en del. Og godt er det, de vokser godt og er blitt særdeles aktive og trenger boltreplassen. I kassen er det slåssing, biting, knurring, knuffing og spillopper til den store gullmedaljen. Amica, gjør så godt hun kan for å holde tritt med de, men ser det kan gå litt fort i svingene til tider og hun trives nok etterhvert best utenfor kassen :).

Vi fikk tatt noen flere portrettbilder i helgen. Nå har alle valpene fått navn av sine fremtidige eiere, men «Snow» og «Stratos» er ikke endelig fordelt så de har sine kallenavn fremdeles, men jeg håper at det blir avgjort veldig snart.

Noen få utvalgte «portrettbilder»

Her er noen få, men utvalgte «portrettbilder» av nurkene. Det kommer flere bilder etterhvert som de kan være mer ute, klarer å hjolde seg våken en hel fotosession osv. Nå er det enten full fart eller full kubbings.