Oppkast og diaré, men ellers i god form- plagånd er hun også blitt!

I går hadde jeg første dag på jobb etter at vi overtok Amica. Frem til nå har vi prøvd å få henne til bli burvant mens vi er borte. Det har etter forholdene gått bra, men noe piping har det vært når vi har stengt døren når hun ikke har vært trøtt eller sliten. Karen, gikk litt senere på jobb og plasserte Mica i buret sånn rundt ni-tiden og så skulle jeg kjøre hjem i lunsjen for å lufte hun. Rundt kl 12 var jeg hjemme og da var hun ganske så tissetrengt, hun rakk å komme seg et par cm ut av buret så måtte hun skvette litt :-). Gikk en god runde med henne før jeg kjørte tilbake til jobb. Tenkte at hun kom til å være bra tissetrengt når jeg var ferdig på jobb så planen var klar, ta hele buret utenfor og slippe henne løs på plenen så slapp vi tissing inne. Som sagt, så gjort, men tror du frøkna måtte tisse da jeg tok hele buret ut!?! Neida, da holdt hun seg så fint som bare det og det tok sin tid før hun måtte gjøre sitt fornødne :-P!

Nedturen kom om ettermiddagen, da fikk hun plutselig kraftig diaré og oppkast. Hva hun har fått i seg kan vi bare spekulere i, men hun graver og tygger på ting utenfor hele tiden så sånt sett er det ikke så merkelig. Slitsom er det likevel for man må nesten passe på hele tiden for å prøve og forhinde at hun bæsjer og kaster opp innendørs. Hun gir ingen lyd fra seg heller så det er vanskelig å fange opp når det skjer. Så det har vært en slitsom kveld og natt, heldigvis hadde Arne noe mageregulerende medisin som vi har fått i henne, og det virker som det går bedre nå. Hun har ikke spydd i dag, men har hatt et par uhell med diaré, men hun leker og spiser godt så vi får håpe det er over nå ;-). Varm i trøya har hun hvertfall blitt og «plager» på Nello stakkaren så ofte som hun kan, og han ligger der og gjør ingenting.

Lille frøkna er blitt varm i trøya, gitt!!!!

Det går kjapt fremover :-)

Det er ganske så utrolig hvor kjapp i nøtta disse små nurkene er. Nå har vi hatt valpen i hus i litt over fire dager og det har går fremdeles overraskende bra. Litt arbeid er det, men det har gått veldig bra. Av alle ting har vi hatt strålende vær og sol i Bergen denne uken så det å være ute med valpen for tissing og bæsjing har vært veldig praktisk. Hun har tisset svært lite inne, noen få uhell har det vært (fire-fem ganger i løpet av fire-fem dager), men det er ikke mer enn hva som må forventes. Bæsjet inne har hun ikke gjort i det hele tatt :-). Sover godt om nettene gjør hun også, i natt sov hun hele natten gjennom uten å lage så mye som en lyd. Får håpe det fortsetter slik fremover også :-).

Burtreningen går også bedre og bedre. Vi har tvunget henne til å bli vant med sitt eget bur, for vi ser at Nello ikke får til å slappe av helt når hun ligger side om side med han i sitt bur. Han gjør henne ingenting, men vi ser at han stresser litt i forhold til å ikke «skade» henne når han romstrerer inne i buret sitt, og han er veldig oppmerksom på bevegelsene sine. Det fine er likevel at de har funnet tonen fra dag 1 :-D! Hvorvidt dette vil holde seg når hun blir eldre skal bli spennende å se, noen sier at voksen hunden endrer litt holdninger når valpene blir fire-fem måneder og da kan bli litt tøffere i mot de. Enn så lenge får hun holde seg i sitt eget bur noen som går helt supert! Nå kan vi legge henne inn i buret sitt, lukke døren og etter fire-fem minutter så ligger hun og sover! Litt piping har det vært med en gang hun blir satt i buret, men det går super kjapt over. Akkurat det samme skjer i bilburet, hun piper litt og så legger hun seg til å sove. Jeg var til og med en tur innom butikken mens hun lå i buret i dag (parkerte inne i garasjeanlegg for å unngå varmen), ett kjapt ærend på fem-seks minutter, men hun var like blid da jeg kom tilbake.

«Sitt»-treningen går også veldig bra. Nå setter hun seg foran dører og hun tar «sitt»-kommandoen til seg og vet hva det går i. Hun er fremdeles i innlæringsfasen, men progresjonen er kjappere enn jeg forventet meg. Som nevnt, så har jeg aldri hatt valp før så mye av dette vil være «aha»-opplevelser for meg, men som for andre kan være «kjent kunnskap» og «barneskirenn». Her kan du se et lite klipp hvor Amica setter seg på kommando- her blir det ikke brukt godbit kun håndsignal og kommandordet.

«Sitt» på kommando

Tilvenning og dressurtrening påbegynt.

Amica klarer seg overraskende bra og jeg er utrolig imponert over hvor herlig hun er! Hun virker som en trygg og stabil hund allerede, hun er lite redd for lyder og mennesker p.t. Går opp og ned trapper, sover mens støvsugeren går, utenfor herjer ungene og Nello løper rundt som en annen virvelvind :-). Alt dette uten at hun ser ut til å bry seg.

Å sove mens man støvsuger går helt fint!

Jeg var en liten tur hos Arne i går og på vei hjem igjen satte jeg henne i buret i bilen da ble det mye grining og hyling, men det gav seg heldigvis etter fem-seks minutter. Da la hun seg ned for å sove. Her blir det nok enda mer tilvenning fremover. Hun liker heller ikke buret sitt hjemme dersom vi lukker døren. Jeg prøver å sette henne inn i buret når hun sover og lukker døren etterpå. Får håpe det vil være en riktig strategi i det lange løp for burvant det må hun bli. Ellers begynner hun å bli ganske så frekk og tar sengen til Nello og invaderer buret hans og der sover hun kjempegodt :-). Nello stakkars overlater både bur og seng uten å trøble. Han er utrolig flink med henne det er også noe som imponerer meg stort!

I dag har jeg begynt å trene sitt med henne og hun tar det veldig kjapt. Har sett litt på Anders Landin sin DVD «Så tränar jag min valp» etter tips fra andre. Her har jeg blitt bedt om følge hans tips så slavisk som overhodet mulig. «Sitten» kommer ganske kjapt, så noen økter med det hver dag så blir dette bra. Hun setter seg allerede foran utgangsdøren og det virker som hun har skjønt noe ;-). Ellers bruker jeg godbiter, leker m.m. som hjelpemiddel for å få inn «sitten» så får vi se hvordan det går fremover. Uten å hatt valp før så synes jeg dette går over all forventning, men vi får skynde oss langsomt slik at det blir varig læring ut av dette.

Klarer seg fint :-)

Vi var litt spent på hvordan Amica ville tilpasse seg hos oss første natten. Vi utsatte fóringen litt, fra normalt kl ni om kvelden til ca. ti. Det tror jeg gikk veldig bra, hun viste ingen tegn til å ville ha mat før den tid. Sånn ca elleve, halv tolv la jeg henne i buret sitt siden Nello også gikk å la seg da. Hun gikk litt ut og inn av buret til og begynne med, men falt snart til ro. Mer eller mindre hele natten gjennom sov hun stille og rolig, ingen romstrering eller piping i det hele tatt, men i fem tiden i dagmorges tok vi henne ut for å tisse. Da hadde hun gått ut av buret, uten en lyd og lagt seg til å sove utenfor buret og selvsagt lagt igjen en liten tisse-skvett der :-). Etter det gikk Mica i buret og sovnet igjen, kl halv sju stod vi opp og fikk i henne noe mat før vi sov et par timer til. Kl. ni stod vi opp og Amica har vært i full galopp siden. Nello ser ut til å takle det veldig fint. Han lar henne få ha maten sin i fred og lar henne få bruke sengen sin og buret. Amica, er litt skeptisk enda, men våger seg stadig mer frempå og omgås Nello. Dette har gått som en drøm så langt, med unntaket av noen få tisseskvetter innendørs ;-)!

Dagen vi har ventet på :-)

I dag var den «store» dagen da vi skulle få Amica hjem til oss. Mer eller mindre nøyaktig åtte uker er gått siden valpene ble født og de har vokst og utviklet seg noe enormt siden den gang. Vi har vært veldig heldige og fått fulgt kullet fra ca. 3 uker til i dag, og jeg må si det har vært spesielt å få en slik flott mulighet! Men selv om vi har visst hele tiden når vi skulle overta valpen kom det likevel litt «brått» på. Plutselig i helgen måtte vi handle noen forskåler, teppe, halsbånd og litt annet småtteri :-). Med litt effektiv shopping fant vi alt sammen uten å måtte stresse oss i hjel.

Vi avtalte med Arne å hente Amica i tre-tiden på ettermiddagen siden de blir fórt rundt kl. fire. Da kunne vi fóre henne hjemme hos oss og gjøre henne litt kjent i leiligheten og i hagen rundt. Etter litt forsiktig snusing inne i gangen og litt inne i stuen, fant hun buret vi

kjøpte til henne og gikk rett inn og la seg til å sove :-)! Det har blitt mye soving, men så har de vært ute hele dagen også.

Nello, har tatt i mot Amica på en kjempegod måte. Han er litt i overkant ivrig etter å leke så han skremmer henne litt, men det ser ut til at de ikke kommer til å ha noen vanskeligheter med å bli gode venner i fremtiden. De lå og hvilte side om side tidligere i dag :-). Når Amica blir trygg på Nello så kommer dette til å bli bra! Vi gleder oss til fortsettelsen.

Nedtelling til vi overtar Mica :-)

Nå går dagene fort, nå er det ikke mange dagene til vi skal overta sjarmtrollet vårt :-). Litt over ti dager så har vi henne i hus! Sebastian og meg var hos Arne for besøke valpene og de vokser fort og er fulle av liv. Det er virkelig fascinerende å se utviklingen og at de har sin egen personlighet allerede etter så få uker. Denne gangen var det mer liv i Mica, sist var det såvidt hun giddet å gå ut i luftegården, da valgte hun heller å hvile seg i buret. Veldig skiftende takter på de når de er så små, tydeligvis. I dag var det full fart derimot, hele tiden. Hun blir en fantastisk hund, og jeg gleder meg vanvittig mye allerede til å følge utviklingen hennes fremover :-). På veien ut til Arne fikk vi også stoppet innom en dyrebutikk og kjøpt et bur hun kan bruke mens hun er valp, men etterhvert må vi vel få et spesialbygd bur eller gå til anskaffelse av en annen bil, hehe :-). Her er i hvertfall noen bilder fra dagens besøk:

 

Vårens siste jaktfeltstevne på Osterøy

Man skulle ikke tro det var bikket mai-måned da vi kjørte utover mot Osterøy og Havrådalen for vårens siste jaktfeltstevne. Det haglet og sluddet og attpåtil ble det liggende i relativt store mengde for å være på denne årstiden. Litt merkelig følelse å skyte jaktfelt i mai og føle at det var i januar/februar. Uansett, jaktfeltløypen var veldig interessant og det var makshold på samtlige av blinkene ifht skytestilling.

  1. Rein, liggende, 180 meter
  2. Gaupe, liggende, 120 meter
  3. Jerv, sittende, 93 meter
  4. Hjort, stående, 100 meter
  5. Mår, sittende, 43 meter
  6. Bjørn, stående, 75 meter

I til tider mye haggel og sterk vind, gjorde jeg ikke akkurat sesongens beste stevne. Sliter fremdeles med å kneppe inn poeng på de stående holdene, noe som ble ganske synlig i dag. Endte opp på en 31. plass av totalt 45, med en poengsum på 85. Ikke noe bra, men heller ikke overraskende når man skyter så dårlig stående. Her er det mye rom for forbedring og det er bare til å investere i mer ammo og sette i gang med å trene :-).

Det gledelige er at Arne, som kun har skutt et jaktfelt før, gjorde en bra innsats og endte opp på delt andre plass i Jeger C-klassen, med 111 poeng. Her kommer det ikke til å gå lang tid før han entrer i Jeger B, men han bør kanskje holde seg i Jeger C til han har sanket nok glass-premier til å holde en fest :-).

Nello – Apporttrening

Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:

Apporttrening

1. mai, fri og nydelig vær!

I dag har Sebastian, en kamerat av han og meg vært en tur i Rødlia, og deltatt på den årlige familiedagen som Bergen Jæger- og Fiskeforening steller i stand hver 1. mai. I strålende solskinn og med godt humør trasket vi avgårde de ca. 40-45 minuttene det tar for å komme inn til Rødlia. Her var noen i fra foreningen allerede i gang med å skyte seg gjennom en liten 22LR feltløype. Sebastian og kompisen han fikk også prøve seg på litt skyting og deler av skytingen var særdeles bra :-)! Dessverre, så mangler de litt erfaring og styrke i armer til å håndtere salongriflene foreløpig, men dette er ting som vil falle på plass i årene som kommer. De storkoste seg uansett, og med cola i koppen og  kvikklunsjen lett tilgjengelig var det ingen som klaget i finværet! Vi satser på en ny runde neste 1. mai for dette var gøy :-).

Vel hjemme igjen fikk Nello litt vårpuss. Han ble «striglet», klørne klippet og tennene rensket for tannsten/plakk. I tillegg til en ekstra runde med argusøyne for å se om det er begynt å komme flått. Fant ingen, men ser for meg at det ikke er lenge til før vi finner de første nå som temperaturen begynner å stige. Belønningen for å være så flink og la seg undersøke fikk han et rått egg. Det elsker han! Han behandler det veldig fint, bare et lite kakk med hjørnetannen for å slå hull på det og så slikker han det forsiktig i seg.

Slik åpner man et egg 🙂