Fasancup og Østlandsmesterskap 2012

Helgen 3.-4. november ble det avholdt Fasancup og Østlandsmesterkap i regi av NBK Østlandet. I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å ta turen over, men siden høsten har vært en gedigen nedtur jakt- og værmessig, valgte jeg likevel å melde meg på slik at Amica kunne få seg noen fuglearbeider. Hun er dessverre den eneste av valpene som enda ikke har hatt selvstendig fuglearbeid selv om hun fikk sett både ryper og skogsfugl i Snåsa tidligere i høst. Så da tenkte jeg at dette måtte være alle tiders å melde seg på- trening på tamfugl kan være et greit substitutt i mangel på naturlig vare :-).Så tenkt som gjort, sendte inn påmelding noen uker før selve opplegget og var veldig fornøyd med det. Nå skulle det bli saker! Endelig skulle Mica få komme i fugl. Ukene gikk og det nærmet seg avreise og gleden over å møte hyggelige Breton-folk og bretoner igjen var stor. Det skulle bare vise seg å dukke opp et lite problem…noen små dråper blod her og der på gulvet vitnet om at Mica sin første løpetid hadde begynt. Jeg begynte å telle hvor mange dager som var igjen til vi skulle reise og det lovet ikke bra. Amica ville være høyløpsk akkurat den helgen :-(! Noe skuffet og resignert at det akkurat skulle skje den helgen, det ble jeg. Hvor typisk var ikke dette? Da ble det vel til å måtte avlyse da var det første som slo meg, men etter å ha pratet litt med arrangørene kom vi frem til at jeg kunne ta Amica med og vurdere litt situasjonen der borte. Var det andre tisper med løpetid kunne vi kanskje gå for oss selv, ble det nevnt. Tja, jeg tenkte på det og fant ut at turen over var jo like mye for det sosiale og å knytte nye bekjentskaper i miljøet. I tillegg ble det valpetreff for Arne sine valper, 4 av 6 valper i fra kullet hans stilte der borte. Og det morsomste av alt var at kullsøsteren Belle også hadde løpetid samtidig med Mica :-).Vi gikk derfor sammen på Fasancupen og trente litt på rapphøns en annen plass enn de andre. Dessverre var Mica altfor høyløpsk til at vi fikk noe særlig ut av det. Ukonsentrert og altfor opptatt med andre ting enn å finne fugl var gjennomgangstonen der i gården. Jeg er litt spent på hvordan hun er i fugl utenom løpetiden, for de utlagte fuglene vi hadde der gikk hun steike hardt på! Uansett var lørdagen en flott dag, selv om det var lite fugl i åkrene. Vått vær gjorde sitt til at mange av fuglene trakk vekk fra området, men det var noen rådyr som fikk kjørt seg godt i stedet ;-).

Søndag var det Østlandsmesterskap, en litt mindre høytidlig intern lavlandskonkurranse i NBK, men vel så kjekk for oss nybegynnere. Her var alle hunder uansett alder og erfaring invitert. Det var denne jeg hadde mest lyst å være med på, men fikk nøye meg med å være læregutt og observatør i stedet på grunn av løpetiden til Mica. Arne og Nila stilte, det samme gjorde Tor og Arco i UK. Utrolig kjekt å få se disse valpene i aksjon. Viste gode takter og kommer helt sikkert til å gjøre det bra også i fremtiden. Veldig stor stas når Tor og Arco fikk 2. plassen og Arne og Nila 3. plassen, synd jeg ikke var med, så skulle vi fått Mica på pallen også, hehe! Men det får vi ta igjen til neste år! Helgen var på alle måter vellykket til tross for null deltakelse på meg og Mica, og miljøet i Breton-klubben er alle tiders. Her er det bare til å hive seg rundt å bli med, både med og uten hund :-).

[flagallery gid=2 name=Gallery]

Rypejakt i Lurudalen, Snåsa

Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å ta en tur nordover i år for å jakte rype- og skogsfugl. Normalt blir det sett på som mer «bankers» å reise nordover for å finne fugl, og hva er da bedre enn å reise til Snåsa!?! Godt rykte på seg for å ha gode fuglebestander og flotte terreng. Med Mica som nykomling tenkte jeg at det kunne være verdt å spandere en slik tur i år. Søknad om løyve i Statskog sitt terreng ble sendt inn tidlig i februar/mars og gleden var stor da den kom tilbake positiv. Eneste ulempen var at jaktfeltet vi var tildelt ikke var det vi hadde som første prioritet. Prognosene etter rypetakseringer kom inn på løpende bånd med nedslående tall- mer eller mindre krakk over hele landet! Noen terrenger valgte å stenge helt, mens i Snåsa opprettholdt de jakta, men dagskvoten var endret fra fem til tre fugl per dag. Jaja, da kan det ikke være SÅ ille der oppe var det første vi tenkte, hadde det vært skikkelig ille hadde de vel stengt de også. Sannheten skulle vise seg å være en helt annen…

Første utfordringen vår var å finne en plass å slå opp lavoen. Alle tenkelige plasser som så noenlunde bra ut for camping var allerede opptatt av andre jegere, men vi klarte nå å finne en plass til slutt. Faktisk en riktig bra en :-). Lavoen ble spesielt innkjøpt for turen så spenningen var stor til hvordan den ville fungere som oppholdssted de neste fire-fem dagene. Været var temmelig grått og det var til tider noen ganske kraftige regnbyger som traff oss så at den holdt noenlunde tett hele turen var vi veldig fornøyd med. Jakten er et helt annet kapittel.

Etter å ha trasket rundt i tre dager uten så mye som å se en fjær, i ett ellers kjempeflott terreng, bestemte vi oss bare for å avslutte jakten og reise sørover igjen. Da jeg sa uten en fjær så stemmer ikke det helt, vi støkket opp ett rypekull på ettermiddagen på dag tre, men da var vi selvsagt ikke forberedt i det hele tatt og kullet tok på vingene uten at vi fikk skutt etter de. Siden vi så fluktretningen gikk vi etter og etter en liten stund gikk de opp på vingene igjen, men på altfor lang avstand for haglene. Det fine var likevel at Mica fikk luktet på setet og såvidt sett de før de forsvant i det fjerne. Dette så jeg gjorde noe med oppmerksomheten hennes, hun løp i fluktretningen, men kom snart tilbake for å lukte på «sete» med stor iver :-). Det var kjekt å se at hun hadde litt interesse for å utrede plassen etterpå. Selv om vi fikk med oss denne opplevelsen så bestemte vi oss likevel for å reise sørover, det var altfor lite fugl til å gidde å være der noe også andre jegere kunne rapportere om. De aller fleste andre jeger vi snakket med var av samme oppfatning at det var altfor liten bestand å jakte på og at det beste var å reise hjemover igjen. Som sagt så gjort, vi la turen sørover, men vi hadde avtalt å prate med en bonde som kanskje hadde et privat skogsfuglterreng vi kunne få prøve oss i, noen mil sør for Lurudalen.

Her vet du, her skjedde det saker og ting. Vi kom dit på ettermiddagen og bestemte oss for å ta en økt i seks tiden på kvelden. Det første vi så da vi gikk ut av bilene var selvsagt en orrfugl som fløy over terrenget. Dette var jo veldig lovende :-)! Og helt riktig etter en times tid i terrenget hørtes det første skuddet og Dan fikk seg en flott orrhøne. Ikke lenge etterpå støkket jeg opp ett par storfugler, men de lettet dessverre utenfor forsvarlig haglehold :-(. Men her var det i det minste fugl! Motivasjonen steg betraktelig og det føltes utrolig urettferdig at mørket begynte å erstatte dagslyset nå som vi endelig hadde funnet fugl! Dessverre, får man ikke gjort noe med dagslyset og vi ble enige om å starte på tilbaketuren. Vi skilte lag for å dekke hver vår del av terrenget på vei tilbake, og jeg hadde ikke før begynt å gå før det smalt igjen. Dan, fikk jaggu meg en felling til, denne gangen på en ung orrhane. Det føltes godt at det ble fugl i sekken selv om de ikke havnet i min sekk. Akkurat da føltes det viktigst at hvertfall en av oss fikk noe til slutt! Tenk å reise så langt og komme tomhendt tilbake, det hadde vært surt :-(. Det ble ikke mer fugl på oss enn disse to, men det var bedre enn ingen og hundene fikk lukte på fugle i det i minste. Vi hadde uansett en veldig flott tur, og jeg kommer nok til å reise tilbake en gang, men da MÅ det være mer fugl. Litt for langt å reise bare for å gå tur med børsa og bikkjene :-).

[flagallery gid=3 name=Gallery]

 

12 ukers kontroll og valpetreff

Utrolig hvor fort tiden går, i går var Amica inne på 12 ukers veterinær- kontroll, fikk vaksinene sine og ble i tillegg chippet. Hun klarte seg utrolig bra inne hos veterinæren og oppførte seg eksemplarisk :-). Med Nello sin veterinær-skrekk i bakhodet var det med litt skrekkblandet fryd jeg tok Amica med dit. Han hater sprøyter og blir helt rabiat av det, ikke aggressiv, men rett og slett litt redd og engstelig. Så det var greit å slippe slike tendenser med Amica. Hun vokser bra, men er slank og fin. Vekten viste ca. 8,5 kg i går og det er en helt fin vekt, i følge veterinæren.

I dag var vi ute hos Arne på valpetreff sammen med Olaf Hafstad sitt nye tilskudd- Lucky. Olaf, hentet sin nye valp for en uke og to siden fra Anders Ellefsen på Østlandet og det er veldig fin trening for valpene å sosialieres litt sammen. Regner med at disse krabatene vil være mye sammen i årene fremover. Arne, påtok seg jobben med å «bade» valpene. I et vann i nærheten vasset han uti og fikk lokket valpene uti vannet. Amica, har aldri vært uti vannet før, men klarte seg bra. Plasket litt rundt med fremlabbene, men de gikk nedover til slutt og det så forsåvidt ikke så dumt ut. Så med litt mer vanntrening så blir nok dette alle tiders :-). Lucky, var også en racer i vannet og var ikke sen om å be før han plasket rundt der. Om han forsto så mye er en annen sak, hehe.

Vanntrening

 

Det går kjapt fremover :-)

Det er ganske så utrolig hvor kjapp i nøtta disse små nurkene er. Nå har vi hatt valpen i hus i litt over fire dager og det har går fremdeles overraskende bra. Litt arbeid er det, men det har gått veldig bra. Av alle ting har vi hatt strålende vær og sol i Bergen denne uken så det å være ute med valpen for tissing og bæsjing har vært veldig praktisk. Hun har tisset svært lite inne, noen få uhell har det vært (fire-fem ganger i løpet av fire-fem dager), men det er ikke mer enn hva som må forventes. Bæsjet inne har hun ikke gjort i det hele tatt :-). Sover godt om nettene gjør hun også, i natt sov hun hele natten gjennom uten å lage så mye som en lyd. Får håpe det fortsetter slik fremover også :-).

Burtreningen går også bedre og bedre. Vi har tvunget henne til å bli vant med sitt eget bur, for vi ser at Nello ikke får til å slappe av helt når hun ligger side om side med han i sitt bur. Han gjør henne ingenting, men vi ser at han stresser litt i forhold til å ikke «skade» henne når han romstrerer inne i buret sitt, og han er veldig oppmerksom på bevegelsene sine. Det fine er likevel at de har funnet tonen fra dag 1 :-D! Hvorvidt dette vil holde seg når hun blir eldre skal bli spennende å se, noen sier at voksen hunden endrer litt holdninger når valpene blir fire-fem måneder og da kan bli litt tøffere i mot de. Enn så lenge får hun holde seg i sitt eget bur noen som går helt supert! Nå kan vi legge henne inn i buret sitt, lukke døren og etter fire-fem minutter så ligger hun og sover! Litt piping har det vært med en gang hun blir satt i buret, men det går super kjapt over. Akkurat det samme skjer i bilburet, hun piper litt og så legger hun seg til å sove. Jeg var til og med en tur innom butikken mens hun lå i buret i dag (parkerte inne i garasjeanlegg for å unngå varmen), ett kjapt ærend på fem-seks minutter, men hun var like blid da jeg kom tilbake.

«Sitt»-treningen går også veldig bra. Nå setter hun seg foran dører og hun tar «sitt»-kommandoen til seg og vet hva det går i. Hun er fremdeles i innlæringsfasen, men progresjonen er kjappere enn jeg forventet meg. Som nevnt, så har jeg aldri hatt valp før så mye av dette vil være «aha»-opplevelser for meg, men som for andre kan være «kjent kunnskap» og «barneskirenn». Her kan du se et lite klipp hvor Amica setter seg på kommando- her blir det ikke brukt godbit kun håndsignal og kommandordet.

«Sitt» på kommando

Tilvenning og dressurtrening påbegynt.

Amica klarer seg overraskende bra og jeg er utrolig imponert over hvor herlig hun er! Hun virker som en trygg og stabil hund allerede, hun er lite redd for lyder og mennesker p.t. Går opp og ned trapper, sover mens støvsugeren går, utenfor herjer ungene og Nello løper rundt som en annen virvelvind :-). Alt dette uten at hun ser ut til å bry seg.

Å sove mens man støvsuger går helt fint!

Jeg var en liten tur hos Arne i går og på vei hjem igjen satte jeg henne i buret i bilen da ble det mye grining og hyling, men det gav seg heldigvis etter fem-seks minutter. Da la hun seg ned for å sove. Her blir det nok enda mer tilvenning fremover. Hun liker heller ikke buret sitt hjemme dersom vi lukker døren. Jeg prøver å sette henne inn i buret når hun sover og lukker døren etterpå. Får håpe det vil være en riktig strategi i det lange løp for burvant det må hun bli. Ellers begynner hun å bli ganske så frekk og tar sengen til Nello og invaderer buret hans og der sover hun kjempegodt :-). Nello stakkars overlater både bur og seng uten å trøble. Han er utrolig flink med henne det er også noe som imponerer meg stort!

I dag har jeg begynt å trene sitt med henne og hun tar det veldig kjapt. Har sett litt på Anders Landin sin DVD «Så tränar jag min valp» etter tips fra andre. Her har jeg blitt bedt om følge hans tips så slavisk som overhodet mulig. «Sitten» kommer ganske kjapt, så noen økter med det hver dag så blir dette bra. Hun setter seg allerede foran utgangsdøren og det virker som hun har skjønt noe ;-). Ellers bruker jeg godbiter, leker m.m. som hjelpemiddel for å få inn «sitten» så får vi se hvordan det går fremover. Uten å hatt valp før så synes jeg dette går over all forventning, men vi får skynde oss langsomt slik at det blir varig læring ut av dette.

Nedtelling til vi overtar Mica :-)

Nå går dagene fort, nå er det ikke mange dagene til vi skal overta sjarmtrollet vårt :-). Litt over ti dager så har vi henne i hus! Sebastian og meg var hos Arne for besøke valpene og de vokser fort og er fulle av liv. Det er virkelig fascinerende å se utviklingen og at de har sin egen personlighet allerede etter så få uker. Denne gangen var det mer liv i Mica, sist var det såvidt hun giddet å gå ut i luftegården, da valgte hun heller å hvile seg i buret. Veldig skiftende takter på de når de er så små, tydeligvis. I dag var det full fart derimot, hele tiden. Hun blir en fantastisk hund, og jeg gleder meg vanvittig mye allerede til å følge utviklingen hennes fremover :-). På veien ut til Arne fikk vi også stoppet innom en dyrebutikk og kjøpt et bur hun kan bruke mens hun er valp, men etterhvert må vi vel få et spesialbygd bur eller gå til anskaffelse av en annen bil, hehe :-). Her er i hvertfall noen bilder fra dagens besøk:

 

Nello – Apporttrening

Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:

Apporttrening

Navn på valpen- AH Amica :-).

Da har vi funnet frem til et navn på valpen som vi alle liker og som er lett å si/bruke til daglig. Det første navnet vi tenkte på var Mira, men etter å sett oss litt om, fant vi ut at det var relativt mange hunder med det navnet. Og vi ønsket å ha et navn som er litt spesielt og som man ikke risikerer å høre bli ropt hele tiden ;-). Oppdretteren, Arne, har latt valpekjøperne finne navn på hundene, men synes at navnene kunne godt begynne på «A». Så da falt vårt valg på «Amica», men kommer nok til daglig bli kalt «Mica». Vi gleder oss veldig til Amica kommer til oss i slutten av mai!

Vår nye valp!

Da har vi endelig fått hilst på vårt nye familiemedlem! Vi har ventet i spenning på denne dagen, og endelig var den her! De var noe døsige da vi kom til Arne, men de kviknet til underveis og ble mer og mer nysgjerrig på oss. Utrolig skjønne valper som kommer til å gi mye glede til de fremtidige eierne sine, uten tvil!. Den valpen vi har fått kjøpe er kjempeflott og en smule frempå i følge Arne, men vi får håpe Maya oppdrar henne godt i tiden frem til vi overtar henne :-). Noe som er helt sikkert er i allefall at dersom hun arver gemyttet etter moren og faren så kan ikke dette bli noe annet enn suksess, og matfar Arne er også superflink med både mor og valper, så her vil evt. feil skyldes brukerfeil, hehe!

Hva navnet blir har vi ikke enda bestemt oss for, men vi tror vi har kommet frem til noe vi liker, men det er et vanskelig valg og vi har mange gode alternativer fremdeles. Regner med at vi må bli enige om noe etterhvert. Her er noen bilder fra vårt første møte med valpen vår: