Røyskatt i fellen!

image

Siden sist har tankene hengt seg opp i hva det var som kunne ha utløst fellen. Veldig spesielt at fellen skulle ha blitt utløst uten at det var noe i samtidig som det var hull i åteposen. Noe måtte det jo ha vært, men var det andre folk som hadde fjernet en eventuelt fangst? Ikke godt å si. Svaret fikk jeg forøvrig i dag, jeg husker fra sist at det var noen små hvite hår festet til fellen, det var ikke mange, men det var nå det det var. Så tankene har slått meg at det var en røyskatt, men igjen, så burde vel fellen ha fanget den? Etter å ha kjempet meg gjennom råtten snø til livet, ser jeg at det henger noe hvitt fra treet hvor fellen står. På avstand er det vanskelig å skjelne, er det snø på en grein, er det åteposen, eller er det faktisk fangst? Da jeg endelig får karret meg frem henger beviset der- min første fangst i felle er en Røyskatt :-)!!! Dessverre, har den nok gått i ikke mange dagene etter jeg spente fellen noen rustfargen i pelsen etter fellen viste. Så da ble det ikke noen belgflådd Røyskatt/Hermelin på meg denne gangen :-P.

Treningssamling på Gaularfjell med NBK-Hordaland

Helgen 10.-12. februar klaffet det endelig for en tur til Gaular sammen med NBK-Hordaland. Samlingen har vært planlagt opptil flere ganger, men har blitt utsatt like mange ganger pga værforhold som har påvirket rypenes tilstedeværelse i området.

Det ble mye kontakt med fugl både lørdag og søndag. Nello, viste dårlige jaktegenskaper og hadde tendenser til å være litt egenrådig på lørdag. Innkallingen sitter ikke 100% og dermed utfordrer han kommandoen på avstand. Forhåpentligvis fikk han seg en liten “lærepenge” da han på avstand ikke lystret innkallingen og bare gikk på videre i den tunge, løse snøen. Da han så kom til syne igjen på mange 100 meters avstand ignorerte alle han og bare gikk på i motsatt retning med det resultat at han slet med å hente oss inn igjen! Det stresset han noe veldig og forhåpentligvis satte det en liten støkk i han :-). Etter 5-6 timer på ski, mange spennende fuglesituasjoner returnerte vi tilbake til hytten hvor Arne lagde en bedre elgmiddag :-). Kronen på verket var da vi endelig kunne hoppe i badestampen til Olafen og nyte noen herlige kalde pils før Jon Blund meldte sin ankomst.

Søndag, startet vi like tidlig som på lørdag. Opp halv åtte, ut dørene før ni! Viktig å være ute i terrenget før andre ivrige hundefolk. Vi valgte en litt annen del av terrenget enn på lørdag, men det gikk ikke lang tid før de første hundene hadde fått ryper på vingene, men det var ikke før helt på slutten av dagen at vi virkelig skulle få kontakt med fugl. Den siste halvannen timen, var vi i mer fugl enn de fire-fem foregående timene. Sliten fra dagen før virket Nello helt utladet for energi, og stampet seg i vei gjennom snøen uten å finne noe fugl. Siden han virket så sliten koblet jeg han til slutt. Han var likevel noe mer fokusert enn på lørdag og Arne sa at han jaktet og at jeg bare måtte la han få lov til å holde på uten innblanding fra meg da han fikk seg et slipp til helt mot slutten av dagen. Og jaggu, kvikner han ikke til, nesen går i ett, kroppen litt mer “spent” enn vanlig, og Arne sier til meg, “nå må du følge med!”. Og like etter har Nello utført sitt første selvstendige fuglearbeid og fått fugl på vingene :-D! Gjett om en som var strålende fornøyd! I tillegg, hadde Nello også to flotte stander, hvor han sto som en påle, men dessverre på antagligvis tomme “dokker”. Men likevel, han sto som en påle og helt av seg selv. For en fantastisk avslutning på dagen! Dette er noe jeg har håpet på hele tiden, men aldri helt våget å tro på. Nå viser han tendenser, og får han lov til å jakte mer så kan han kanskje til slutt bli en dugendes jakthund…:-). Det var hvertfall mitt flotteste jaktøyeblikk med Nello til nå, så helgen var uten tvil suksess fra A til Å.

Er det noe i fellene i dag?

I dag, er det litt over tre uker siden jeg spente de første fellene. Optimismen er der og jeg er like spent hver gang jeg er ute og sjekker fellene :-). Likevel, må jeg si at jeg er litt tilbakeholden med å ha for store forventninger, det er jo fare for at det ikke blir noe fangst i det hele tatt. Så for å ikke miste motivasjonen helt når fellene er tomme, må jeg ha det som unnskyldning, hehe.

Uansett, det var ikke noe i fellene i dag heller, men den ene fellen var gått av, men ingen fangst- tomt! Hva som har skjedd har jeg ingen peiling på, men noe/noen har utløst fellen, åteposen var spist av, og det var noen hvite hår klistret til fellen. Alle disse tingene skulle for meg tilsi at det skulle vært et dyr der, men noe var rart med kjettingen som er festet til fellen, den var på en måte surret seg i en krøll-lignende form. Er dette tilfeldig? Er det folk som har vært der? Eller har fellen rett og slett ikke klart å knerte noe dyr, men likevel blitt utløst av et? Det får jeg dessverre ikke vite, men teoriene er mange, og irritasjonen for at jeg aldri kommer til å få vite det enda større! Hva enn som er skjedd håper jeg virkelig ikke at det går et skadet dyr der ute pga en dårlig felle :-(. Nå hadde det vært kjekt med et viltkamera 🙂

Vi får bare åte fellene og prøve igjen med friskt mot. Sesongen varer en måned og halvannen til, så er vi kanskje heldig så får vi et dyr eller to før sesongen er slutt! Neste helg er det treningssamling i Gaular med Breton-klubben, det gleder vi oss til. På veien får jeg stikke innom fellene, krysser fingrene for at det er noe i de da 🙂

Jaktfeltstevne i Åsane, 29. januar 2012

Det var strålende vær, men kaldt da jaktfeltstevnet ble avholdt i Åsane. Løypen var lagt opp tilsvarende den som skal være i NM. På papiret, nok en gang, så holdene greie ut, men de skulle vise seg å være litt utfordrende likevel :-). Totalt møtte det opp 60 skyttere, og beste resultat var på 148 poeng! Selv havnet jeg på en 33. plass totalt, og nr. 4 i min klasse, Jeger C, med 115 poeng.

Holdene:

  1. Hare, sitt, 67m
  2. Tiur, sitt 67m
  3. Ulv, liggende, 170m
  4. Rev, sittende, 140m
  5. Bjørn, stående, 113m
  6. Rådyr, stående, 42m