Very Good på utstilling og apportbeviset i boks :-)

Mica og meg klar for vår første utstilling.

Mica og meg klar for vår første utstilling.

I strålende solskinn ble Vestlandske Fuglehundfestival avholdt ute på Myrbø. For første gang stilte jeg egen hund og jeg var litt spent på hvordan dette vil gå. Det jeg først og fremst “fryktet” var at Amica skulle bli dømt ut på størrelsen, men det gikk bra. Føringen i ringen gikk også veldig bra synes jeg selv til å være første gangen, og Amica oppførte seg fint da dommeren undersøkte tennene og målte henne. Her ble hun heldigvis målt til “ca 50 cm”, som er akkurat innenfor målet for Breton-tisper. Kritikken forøvrig var grei, men hun var i følge dommeren “litt for steil i framparten”, noe som trakk ned, og dermed fikk vi tildelt en Very Good denne gangen. Uansett er dette ett resultat jeg er superfornøyd med (og dommeren var veldig streng, bare som det er sagt :-))!  Vi får forsøke å stille henne noen ganger til senere, men jeg tviler på at dette blir min konkurransegren. Det andre gledelig var at også Nila, kullsøsteren til Amica fikk Very Good. Grattis til Nila og Arne!

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Men for min del var det største under festivalen å bestå apportprøven! Jeg har trent apport i to-tre måneder, og på tørket rype i kun en knapp uke. Dette har Amica taklet veldig bra og det tok ikke mange repetisjonene med apporttrening på den før hun koblet at den skulle hun hente. Jeg trente ett par dager og så fikk jeg hjelp av oppdretteren (Arne) til å legge ut rypen på ca. 30-40 meter og så ba jeg Amica apportere den. Dette testet vi to-tre ganger bare for se hva hun ville gjøre med den tørkede rypen når hun hentet den ute i “terrenget”, det jeg var først og fremst ute etter var å se om hun ville begynne å tygge på den, men det gjorde hun ikke i det hele tatt. Så da var det bare å melde seg på apportprøven under festivalen og la det stå til. Dersom hun presterte det samme som hun viste hjemme så burde dette være grei skuring. Vi stilte opp på apportprøven og fikk beskjed om at den tørkede rypen i steikenetting ikke var godkjent, det burde jeg vel kanskje ha undersøkt på forhånd, men på kurset jeg gikk på i fjor så var dette ikke noe problem, så da ble jeg litt lang i maska må jeg innrømme da jeg ikke kunne bruke den. Erstatningsfuglen ble da en tørket due som dommeren hadde med seg, jaja, tenkte jeg. Sendte Amica ut og hun hadde ingen problemer med å søke seg frem til duen, men da hun skulle plukke den opp var dette ikke noe særlig tydeligvis, for hun bare luktet på den og ville ikke apportere i det hele tatt. I stedet for gikk hun ut i nytt søk, jeg forestiller meg at hun da var på let etter “rypelukt”, men hun fant jo ingen rype der ute selvsagt. Jeg kjente litt på skuffelsen for hun har apportert rypen helt knirkefritt hjemme og jeg kjente henne ikke igjen i forhold til den tørkede duen. At en hund sjeldent vil plukke opp noe annet enn det den er trent på var også nytt for meg, så da var det kanskje ikke så merkelig likevel hva som skjedde. Litt skuffet var jeg for jeg “kjente” ikke igjen hunden i forhold til hvor greit hun apporterte den tørkede rypen ett par dager i forveien, og var vel forberedt på at dette ikke gikk veien i dag. Jeg kalte inn Amica og gjorde meg klar til å koble da dommeren dro frem en tørket rype og sa at vi kunne få ett nytt forsøk. Dommeren la ut rypen, og jeg sendte ut Amica på nytt. Hun gikk raskt ut, apporterte rypen forsiktig, men bra, og kom flott inn og satte seg! Dette var slik Amica hadde gjort det hjemme på treningen og jeg må si at gleden og jubelen stod i taket da jeg så at hun apporterte rypen som bare det. Dette var virkelig prikken over i’en for oss i dag- bra jobba Amica :-)!

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Vi slår ihjel båndtvangstiden med apport- og vanntrening :-)

Her fyller vi dagene med apporttrening og nå som temperaturen stiger så blir det også lagt inn vanntilvenningstrening. Det er ikke varmt nok til at hun kan være lenge i vannet, så jeg passer godt på at det blir kun korte økter og tørker trollungen godt når vi kommer hjem igjen :-).

Apporttrening ApporttreningApporttreningen går sånn “høveleg”, jeg gjemmer/legger apportdummyen lenger vekk enn tidligere og stort sett går dette bra, men ser at innimellom så dukker det opp andre “godlukter” på veien og da blir hun selvsagt opptatt med det. Noe skyldes nok ung alder, samt at hun i disse tider også har løpetid, så da blir hun enda mer opptatt av lukter, men jeg skal ikke klage. Hun har stor fremgang og jeg liker progresjonen og hvor “lett” hun tar ting.

Søk! – Apport!

Nå som temperaturen er i ferd med å endelig krype oppover har hun også vist tendenser til å gå ut i vannet. Noe jeg synes er veldig kjekt å se fordi Nello mer eller mindre alltid har hatt vannskrekk og hopper lett eller går rundt sølepytter når vi går tur :-). At hundene er fortrolige i vann er greit i forhold til vannapport, samt at svømming er en fin treningsform i båndtvangstiden. Ut i fra det jeg kan se nå så kommer hun til å bli rene delfinen før sommeren er over :-D.

Vanntilvenning, ikke noe problem!

God helg alle sammen!