Apporttrening – det går mot slutten og nå går det på lykke og fromme…!

Det har ikke vært så mye fremgang i det siste, egentlig. Vi har forsøkt å trent på og gripe selvstendig og lagt på ordet apport. Dette har vært desidert den største utfordringen i hele forløpet, da Victini ikke akkurat gjør dette velvillig. Til tider vært svært liten progresjon og tørket rype som jeg forsøkte med ville hun heller ikke gripe/hente. Så det var en nedtur og demotiverende. Vi hadde siste kurskveld i går og da fikk jeg overlevert en tørket rype av instruktøren, og jeg hadde ikke noe særlig tro på det. Stor var forskrekkelsen da Victini glefset til seg rypen og knasket i seg hodet før vi visste ordet av det! Eh, det har ikke vært antydning til å gape over så mye som en fjær når jeg har trent hjemme med hun! Den rypen fungerte tydeligvis og interessen for den var såpass stor at hun plukket den opp da vi la den ut. Så da var det bare å komme seg hjem med noen lekser i “sekken”. Langline, bytte-godbit og tørket rype, sett i gang :).

Vel, vi bor på ett landelig sted så jeg forsøkte meg uten langline på vår eiendom, la ut apporten (synlig) i denne omgang og ba hun hente – resultatet? Vel, ikke dårlig spør du meg, men må øve litt på overleveringen. I går på kurset var hun så hard i kjeften at vi måtte ha en bytte-godbit, her derimot er hun litt snar med spytte den ut, men det kan trenes med hold :). Er det håp, mon?

Søk-apport, er det håp i hengende snøre!?!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *