Så er det snart på tide å ta farvel med 2013!

Er rart å tenke på det at om ikke mange dagene er faktisk 2013 historie og vi kan se frem mot ett nytt år. Høsten i år har vært fylt med minner på både godt og vondt. Den startet noe sørgelig da jeg bestemte meg for å avlive Nello etter mange runder med meg selv. Avgjørelsen var ikke lett å ta og det er nok noe av det «tøffeste» jeg har vært med på rent mentalt, var ikke forberedt en plass på hvor mange følelser det løste ut da jeg satt hos veterinæren med han. Det var tungtveiende grunner for å gå til dette skrittet, og jeg håper at det er lenge til neste gang jeg må til veterinæren for avlive en hund, for det var ikke noe hyggelig opplevelse :(. Heldigvis hadde jeg nok av ting til å se frem mot slik at jeg slapp å gå rundt og tenke for mye på dette. Forberedelsene mot høstens jakt og trening tok såpass mye av tiden min at det gikk stort sett greit.

Høstens jakt og trening

Ikke mange ukene etter dette begynte høstens jaktprøver og ikke minst jakta. Jeg fikk med meg fire jaktprøvestarter, to i Raggsteindalen og to i Geilo. Dessverre, ikke noe særlig å rope hurra for, men hun glimtet til innimellom, men det er dessverre ikke stabilt nok. Så nå får vi satse på bedre lykke på vinterprøvene i 2014. Siste mulighetene til premiering i UK-klassen for hennes del ;). Etter jaktprøvene var det jakt- og trening som stod for tur. Første treningsturen var sammen med BJF på Geiteryggen, samme helgen som jeg stilte i Raggsteindalen. Ett flott opplegg som kan anbefales på det varmeste for nybegynnere og for de som ønsker mye slipptid i uformelle omgivelser.

Sauda

Rune er alltid klar for litt jakt :DI Sauda åpnet de opp for åpent kortsalg for jakt med hund i år, og siden jeg har noen bekjente som skulle dit spurte jeg om det var ok om jeg hang meg med. Snille som de er så var jeg mer enn velkommen til å bli med :). Varierende vær, litt skodde og regn, men vi hadde en flott tur, hvor vi kom i kontakt med både orrfugl og ryper. Ikke kjempebestand i Sauda, men det var nå sorten. Amica tok her sin første stand på en orrhane, selv om standen var kort og jeg ikke fikk kommet meg i skuddposisjon. Vrien de orrhanene, og med en uerfaren unghund i tillegg gjør det ikke bedre!

Uvdal og Bagn

Pleier å ha en årlig tur sammen med Dan på jakt og i år gikk jakta østover til Uvdal og Bagn, men først hadde jeg en dag med Thor Greve som har kullbroren til Amica, en flott hannhund som lyder navnet Arco. Kjempestas å få anledning til å se de to kullsøskene jakte sammen, selv om det ikke ble noe utbytte. Vi hadde nydelig vær og noen oppflukter av både rype og skogsfugl, selv om ingen ble med hjem i sekken ;).

Dagen etter møtte jeg Dan og vi hadde ikke vært lenge ute i terrenget før Dan ser en tiurkylling stikker «periskopet» opp på bare 10-15 meter foran seg i gresset. Den gikk jo selvsagt ned i smellen :-)! Lovet godt og motivasjonen var på topp etter så rask felling, men det ble med den og en and, men Amica hadde stort utbytte av å være ute i terrenget og lete etter fugl. For fugl fant hun! I løpet av tre dager var hun borti nærmere 20-25 skogsfugler, men dessverre ikke noen faste stander på de, med unntak av en «skikkelig» stand helt på slutten av siste dagen, men da bommet jeg selvsagt. Typisk. Litt rådvill pga all støkkingen, men fikk ett tips av oppdretter om å ta henne tilbake på setet og vise henne at jeg var skikkelig misfornøyd med oppførselen. Så da gjorde jeg det, om det hjalp vet jeg ikke, men på de senere turene så har standen blitt bedre og bedre!

En plass på vestlandet- noen brikker faller på plass…

Noen uker etter jeg kom hjem fra Østlandet, ble jeg invitert til å være med en kompis på en tur i ett området her på vestlandet som de disponerer for treningen sin del. Det er ikke jakt her, men jeg fikk lov til å trene med Amica. Det så litt «mørkt» ut til å begynne med, men på slutten av turen så begynte vi å støkke noen orrfugler her og der. De var litt urolige og tok lett til vingene, og Amica støkket selvsagt også disse. Irriterende, men jeg fulgte samme oppskrift som sist, tok henne tilbake på setet, kjeftet på henne og viste misnøye. Så etter den fjerde støkken, og nok en gang tilbake på setet hvor vi bare satt i fem-ti minutter så slapp jeg henne på igjen. Da skjedde det noe, hun gikk ut i søk, og på en smal hylle så så jeg at hun stoppet helt opp og stilte seg i en veldig merkelig stilling. Nå, tenkte jeg, her må det være noe for hun stod virkelig «rart», nesten litt i vinkel og snuten 45 grader nedover. Jeg skynder meg bort (ca. 60-70 meter) i fra meg og hun står fortsatt! Kommer opp på ca. en ti-femten meter og ber henne reise, og ut flyr det en flott orrhøne, jeg får satt Amica og smelt av ett skudd med startrevolveren :-). HVILKEN LYKKE! Og ikke nok med det, noen minutter tar hun en ny stand på en ny orrhøne! Brikkene er virkelig begynt å falle på plass…

Endelig fikk jeg felt hjorten!

Jeg har ett hjorteløyve i Bergensområdet som gir meg lov til å skyte en hjort for ett par bønder. I fjor lyktes jeg ikke, og det så ganske så svart ut i år også. Veldig få observasjoner av dyr gjorde at forventningene om felling ikke var de høyeste, men vi må jo gi det en sjangs likevel, man vet jo aldri når de dukker opp. Etter utallige forsøk og timer uten å se ett eneste dyr, så kom det en bukk ned på bøen som jeg fikk felt til slutt :). En fin, mellomstor bukk.

Bukkefall

Da ble det fellling av en flott, mellomstor bukk!

Treningssamling og jakt i Sverige

Årets «höjdare», uten tvil! Først var vi på treningssamling med VFK på Krogstad Herregård fra fredag til søndag, så hadde vi en dag med fasanjakt før vi reiste videre til Älvdalen på skogsfugljakt :). Her fikk Mica virkelig utfordre seg. Det var litt varierende med rapphøns, men hun fant seg noen som fikk noen bra fuglearbeider på, samt vi fikk lagt ut noen så vi fikk noen kontrollerte situasjoner. Veldig fornøyd med det og bekreftelse på at hun tar stand og klarer å holde den!

Sammen med mor og kullsøster

Sammen med mor og kullsøster på rapphønstrening på Krogstad Herregård i Sverige.

Med skogsfugljakta som grunnlag fra tidligere i år og de kontrollerte situasjonene på rapphønsene så var forventningene store i forhold til fasanjakten. Vi hadde bestilt en dag med jakt med felling av fem fasan eller ti rapphøns. Det gikk litt trått i begynnelsen, men så forsvinner Mica ned i ett elveleie og der har hun jaggu meg tatt stand. Er litt krøkkete for hun har krysset en bekk og vi kommer ikke over den, men jeg ber henne reise og ut flyr to flotte fasaner! Jeg har avtalt med Arne og Olaf at de kan skyte for meg siden jeg må lære meg å ha kontroll på Mica i skuddsituasjonen. Det blir dessverre bom denne gangen, men Mica har tatt en selvstendig stand og levert som bare det. Rett før lunsj kommer det virkelige gjennombruddet, Mica bråstopper og fryser til, vi får kommet opp til henne og jeg ber henne reise og to flotte fasancocker letter og Arne får æren av å felle det første viltet for Amica, en flott fasancock!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

En utrolig glede over endelig å ha lykkes med fuglearbeidet og at Mica fikk en velfortjent felling var verdt turen og pengene, uten tvil! Utover dagen fortsetter hun med noen vanvittig bra fuglearbeider, og en stund går hun fra stand til stand og er en fryd å se på. Vi får felt fire-fem fasaner for henne før dagen er omme, og hun har hatt en helt rå dag i felten! I Älvdalen er det skogsfugljakt som står på programmet. Høye forventninger om storfugl i mengder, hehe! Dessverre, er det ikke flust med fugl her heller. Vi har seks-syv oppflukter hver dag, men fuglen er sky og var og letter på ofte på langt hold. Ikke noe optimalt, men Mica får seg ett fuglearbeid og stand på en tiur, men blir nok lurt av «gamlingen» og den løper på bakken og letter 50-60 meter nedenfor henne. Urutinert av meg å ikke følge på, men vi får satse på at både bikkje og fører har lært til neste gang ;).

Rugdejakt i Rødlia

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum :)

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum 🙂

Sammen med Rune, Karina og Anne tok vi en dag ute i Rødlia i BJF sitt terreng for å forsøke oss på noe rugdejakt. Amica var ikke med pga løpetid, men det er nå fint å ta turen likevel. Det er en spennende fugl å jakte på, men de er varierende i antallet og når de kommer siden de er trekkfugler. De dukker opp med ujevne mellomrom. Noen dager kan det være mange rugder i ett område, hvorpå neste dag så er de borte, ikke for ingenting at de blir kalt «spøkelsesfugler»! Igjen en flott dag i skogen, hvor den ene Gordon Setteren til Rune og Karine får seg ett flott fuglearbeid på en rugde som løper på bakken og som hunden til slutt klarer å «spikre» og Rune får inn ett flott skudd som resulterer i en felling :). Kjempeartig å få være med på!

Rugdetrening i Os sammen med NISK avd Hordaland

Irsk setter klubben i Hordaland er veldig flinke og aktive og de inviterte til en treningsdag ute i Os etter rugde med muligheter for felling. Dessverre var det lite rugde i terrenget denne dagen vi var ute og det ble ikke noen fuglearbeider på hunden som vi kunne se. Dette ble nok den siste dagen med «organisert» hundetrening i 2013 for min del!

«Med dette vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og måtte det nye året bringe med seg enda flere gode minner for livet!»

God jul!

«Gamla» har stått opp fra de døde!

For mange år siden arvet jeg en hagle etter farfaren min, en gammel Winchester Modell 24, i kaliber 16. Den var i en ganske så dårlig forfatning da jeg overtok den, men fant ut at jeg ville forsøke å få den pusset opp til brukbar stand igjen. Så jeg tok kontakt med diverse børsemakere rundt omkring i vårt vidstrakte land, men de aller fleste av de anbefalte meg bare å plombere den og henge den på veggen. Forfatningen den var i var altfor dårlig til at det ville svare seg. Utgangspunktet mitt var at jeg visste at jeg ville få en helt ny hagle for samme pengebeløp om det kun var pengene som betydde noe, men for meg er affeksjonsverdien verdt ganske mye også. Jeg fant nå til slutt en børsemaker på Sør-Vestlandet som var veldig ivrig og som sa at dette måtte helt klart kunne la seg gjøre. Dessverre, viste det seg at han var ganske så useriøs og haglen var hos han i tre-fire år uten at det skjedde noe særlig fremgang :-(. Til slutt måtte jeg bare be om å få haglen i retur, noe som ikke bare var enkelt, men omsider kom den nå i retur!

Så da var det på an igjen, på let etter en ny børsemaker. Denne gangen fant jeg en oppe i Trøndelagen, tok en kjapp telefon opp til han, forklarte situasjonen og han var positiv og sa at ingenting er umulig, det koster bare som regel litt mer penger ;-). Haglen ble sendt opp og til min store overraskelse så var tilbakemeldingen at å få den tilbake i brukbar stand ville være en grei jobb. Utrolig etter å ha fått «avslag» hos tre-fire andre børsemakere tidligere! Og ikke nok med det, det tok bare tre-fire måneder så hadde de gjort jobben og hagla kom endelig tilbake i forhåpentligvis i brukbar stand. I esken lå det en lapp med beskjed- «må kun brukes med svartkruttpatroner!».

Se hvordan det gikk:

«Gamla» er tilbake og fungerer som bare det 🙂

Selvladede svartkruttpatroner til «gamla».

Etter så mange år kan hagla atter en gang lades opp!

Etter så mange år kan hagla atter en gang lades opp!

Første prøveskyting- jaggu  smalt det!

Første prøveskyting- jaggu smalt det!

 

 

1. mai, fri og nydelig vær!

I dag har Sebastian, en kamerat av han og meg vært en tur i Rødlia, og deltatt på den årlige familiedagen som Bergen Jæger- og Fiskeforening steller i stand hver 1. mai. I strålende solskinn og med godt humør trasket vi avgårde de ca. 40-45 minuttene det tar for å komme inn til Rødlia. Her var noen i fra foreningen allerede i gang med å skyte seg gjennom en liten 22LR feltløype. Sebastian og kompisen han fikk også prøve seg på litt skyting og deler av skytingen var særdeles bra :-)! Dessverre, så mangler de litt erfaring og styrke i armer til å håndtere salongriflene foreløpig, men dette er ting som vil falle på plass i årene som kommer. De storkoste seg uansett, og med cola i koppen og  kvikklunsjen lett tilgjengelig var det ingen som klaget i finværet! Vi satser på en ny runde neste 1. mai for dette var gøy :-).

Vel hjemme igjen fikk Nello litt vårpuss. Han ble «striglet», klørne klippet og tennene rensket for tannsten/plakk. I tillegg til en ekstra runde med argusøyne for å se om det er begynt å komme flått. Fant ingen, men ser for meg at det ikke er lenge til før vi finner de første nå som temperaturen begynner å stige. Belønningen for å være så flink og la seg undersøke fikk han et rått egg. Det elsker han! Han behandler det veldig fint, bare et lite kakk med hjørnetannen for å slå hull på det og så slikker han det forsiktig i seg.

Slik åpner man et egg 🙂

 

Påskero

image

Nello har funnet påskeroen. Vi har noen flotte, late dager i Modalen. Været har vært varierende, men vi har fått tatt oss en tur til Otterstadstølen. Dette er en tur som passer for de fleste, lett å gå og ikke så altfor langt i distanse.

Sebastian og Karen, har vært mye i bassenget i Modalen. Dette er et flott tilbud som de benytter seg veldig mye av. Jeg har fått fisket litt i Mostraumen, stått der ute et par ganger i bitene kulde, uten fangst selvsagt :-(. Hadde et lite napp i går kveld, så om det ikke finnes mye fisk der, så det hvertfall en liten rakker der som jeg får ta en dag den er blitt større.

Karen og meg overnattet i hytten i natt. Det var koselig og ikke så kaldt som vi hadde trodd på forhånd. Nå fyrte jeg godt i vedovnen før hun kom, men likevel så var det ikke så ille temperatur da vi stod opp i dagmorges til tross for at det var noen minusgrader ute :-).

2 nye feller ute

Da har jeg vært ute og satt ut to feller til. Jeg er ikke helt fornøyd med kassene, men det får stå sin prøve denne sesongen. Neste sesong får jeg være bedre forberedt, både med tanke på lokalitet og hvordan kassene skal være. Med fire feller ute vil det tilsvare 28 «felledøgn» i uken, og det er blitt hevdet at man i snitt må ha mellom 100 og 150 felledøgn for å fange måren. Forrige uke hadde jeg to feller ute, dvs at jeg har nå hatt fellene ute i 14 «felledøgn». Så nå får vi bare smøre oss med tolmodighet og se hvor lang tid det går før det første dyret går i fella :-).

Ingen nybegynnerflaks som fangstmann…:-(

Mitt liv som fellefangstmann begynte for nøyaktig en uke siden, nærmere bestemt lørdag 21. januar 2011. Litt usikker i faget gjorde at jeg kun bestilte to-tre feller til å begynne med. Det finnes massevis av ulike feller, men jeg valgte å bestille slagfeller av typen Conibear. Tradisjonelle og pålitelige feller til mitt bruk, nemlig til fangst av mink og mår :-). Til minken ble det bestilt CB-120 og til måren CB-160. Ønsker du andre gode felle-alternativer så er norske Syningfella og Haugenfella klare favoritter blant mange fangstmenn/kvinner.

Hva med åte? Her finnes sikkert like mange svar som det finnes pelsjegere, men det er vel ikke til å legge skjul på at måren er veldig glad i søtsaker, men det er vel bare fantasien som setter grenser når alt kommer til alt. For min egen del så har jeg brukt en kombinasjon av honning og ørret til måren så får vi se om det faller i smak :-).  Andre jeg kjenner bruker fiken og honning. Smaken er som baken, delt med andre ord.