Fine dager på jakt i Snåsa og Ismenningen

Vår første doublé!

Vår første doublé!

Etter en heller laber tur til Sverige i august, var forventningene tatt enda ned noen hakk. Her hjemme var takseringen elendig og ut i fra det var ikke forhåpningene om å se noe fugl særlig stor med tanke på hva vi hadde opplevd i Sverige. Det er likevel viktig å ikke gi opp og “å ha trua”, så jeg valgte å ta turen nordover alene. Om det ikke skulle bli noe fugl så ville det uansett være fint å komme seg ut og ikke minst hilse på mine gode venner Ann og Christian Bolstad, som driver “Ismenningen Lodge og Hytteutleie“. En utrolig flott hytte som ligger i inngangsporten til Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark. Stor og flott hytte med mange fasiliteter. Kan absolutt anbefales til alle venner og kjente å sjekke ut.

Det ble noen flotte dager, litt varierende vær til tider, med tåke, regn og sol om hverandre. Amica var ikke i strålende form, men til tross for det så fikk vi mange fuglesituasjoner disse dagene og det ble til og med fugl i sekken til slutt :). En god mix, det ble en rugde, en krikkand og 8 ryper. Det kunne blitt mer fugl i sekken, men må nok skylde på skytteren at det ble med det. En del bom i starten, men så løsnet det. Fikk også skutt min første doublé for Amica, og det var ett stort øyeblikk!  Hun leverer som regel, men det er verre med skytteren så hun fortjente virkelig at det endelig ble felt noe fugl for hun!

 

Så er det snart på tide å ta farvel med 2013!

Er rart å tenke på det at om ikke mange dagene er faktisk 2013 historie og vi kan se frem mot ett nytt år. Høsten i år har vært fylt med minner på både godt og vondt. Den startet noe sørgelig da jeg bestemte meg for å avlive Nello etter mange runder med meg selv. Avgjørelsen var ikke lett å ta og det er nok noe av det “tøffeste” jeg har vært med på rent mentalt, var ikke forberedt en plass på hvor mange følelser det løste ut da jeg satt hos veterinæren med han. Det var tungtveiende grunner for å gå til dette skrittet, og jeg håper at det er lenge til neste gang jeg må til veterinæren for avlive en hund, for det var ikke noe hyggelig opplevelse :(. Heldigvis hadde jeg nok av ting til å se frem mot slik at jeg slapp å gå rundt og tenke for mye på dette. Forberedelsene mot høstens jakt og trening tok såpass mye av tiden min at det gikk stort sett greit.

Høstens jakt og trening

Ikke mange ukene etter dette begynte høstens jaktprøver og ikke minst jakta. Jeg fikk med meg fire jaktprøvestarter, to i Raggsteindalen og to i Geilo. Dessverre, ikke noe særlig å rope hurra for, men hun glimtet til innimellom, men det er dessverre ikke stabilt nok. Så nå får vi satse på bedre lykke på vinterprøvene i 2014. Siste mulighetene til premiering i UK-klassen for hennes del ;). Etter jaktprøvene var det jakt- og trening som stod for tur. Første treningsturen var sammen med BJF på Geiteryggen, samme helgen som jeg stilte i Raggsteindalen. Ett flott opplegg som kan anbefales på det varmeste for nybegynnere og for de som ønsker mye slipptid i uformelle omgivelser.

Sauda

Rune er alltid klar for litt jakt :DI Sauda åpnet de opp for åpent kortsalg for jakt med hund i år, og siden jeg har noen bekjente som skulle dit spurte jeg om det var ok om jeg hang meg med. Snille som de er så var jeg mer enn velkommen til å bli med :). Varierende vær, litt skodde og regn, men vi hadde en flott tur, hvor vi kom i kontakt med både orrfugl og ryper. Ikke kjempebestand i Sauda, men det var nå sorten. Amica tok her sin første stand på en orrhane, selv om standen var kort og jeg ikke fikk kommet meg i skuddposisjon. Vrien de orrhanene, og med en uerfaren unghund i tillegg gjør det ikke bedre!

Uvdal og Bagn

Pleier å ha en årlig tur sammen med Dan på jakt og i år gikk jakta østover til Uvdal og Bagn, men først hadde jeg en dag med Thor Greve som har kullbroren til Amica, en flott hannhund som lyder navnet Arco. Kjempestas å få anledning til å se de to kullsøskene jakte sammen, selv om det ikke ble noe utbytte. Vi hadde nydelig vær og noen oppflukter av både rype og skogsfugl, selv om ingen ble med hjem i sekken ;).

Dagen etter møtte jeg Dan og vi hadde ikke vært lenge ute i terrenget før Dan ser en tiurkylling stikker “periskopet” opp på bare 10-15 meter foran seg i gresset. Den gikk jo selvsagt ned i smellen :-)! Lovet godt og motivasjonen var på topp etter så rask felling, men det ble med den og en and, men Amica hadde stort utbytte av å være ute i terrenget og lete etter fugl. For fugl fant hun! I løpet av tre dager var hun borti nærmere 20-25 skogsfugler, men dessverre ikke noen faste stander på de, med unntak av en “skikkelig” stand helt på slutten av siste dagen, men da bommet jeg selvsagt. Typisk. Litt rådvill pga all støkkingen, men fikk ett tips av oppdretter om å ta henne tilbake på setet og vise henne at jeg var skikkelig misfornøyd med oppførselen. Så da gjorde jeg det, om det hjalp vet jeg ikke, men på de senere turene så har standen blitt bedre og bedre!

En plass på vestlandet- noen brikker faller på plass…

Noen uker etter jeg kom hjem fra Østlandet, ble jeg invitert til å være med en kompis på en tur i ett området her på vestlandet som de disponerer for treningen sin del. Det er ikke jakt her, men jeg fikk lov til å trene med Amica. Det så litt “mørkt” ut til å begynne med, men på slutten av turen så begynte vi å støkke noen orrfugler her og der. De var litt urolige og tok lett til vingene, og Amica støkket selvsagt også disse. Irriterende, men jeg fulgte samme oppskrift som sist, tok henne tilbake på setet, kjeftet på henne og viste misnøye. Så etter den fjerde støkken, og nok en gang tilbake på setet hvor vi bare satt i fem-ti minutter så slapp jeg henne på igjen. Da skjedde det noe, hun gikk ut i søk, og på en smal hylle så så jeg at hun stoppet helt opp og stilte seg i en veldig merkelig stilling. Nå, tenkte jeg, her må det være noe for hun stod virkelig “rart”, nesten litt i vinkel og snuten 45 grader nedover. Jeg skynder meg bort (ca. 60-70 meter) i fra meg og hun står fortsatt! Kommer opp på ca. en ti-femten meter og ber henne reise, og ut flyr det en flott orrhøne, jeg får satt Amica og smelt av ett skudd med startrevolveren :-). HVILKEN LYKKE! Og ikke nok med det, noen minutter tar hun en ny stand på en ny orrhøne! Brikkene er virkelig begynt å falle på plass…

Endelig fikk jeg felt hjorten!

Jeg har ett hjorteløyve i Bergensområdet som gir meg lov til å skyte en hjort for ett par bønder. I fjor lyktes jeg ikke, og det så ganske så svart ut i år også. Veldig få observasjoner av dyr gjorde at forventningene om felling ikke var de høyeste, men vi må jo gi det en sjangs likevel, man vet jo aldri når de dukker opp. Etter utallige forsøk og timer uten å se ett eneste dyr, så kom det en bukk ned på bøen som jeg fikk felt til slutt :). En fin, mellomstor bukk.

Bukkefall

Da ble det fellling av en flott, mellomstor bukk!

Treningssamling og jakt i Sverige

Årets “höjdare”, uten tvil! Først var vi på treningssamling med VFK på Krogstad Herregård fra fredag til søndag, så hadde vi en dag med fasanjakt før vi reiste videre til Älvdalen på skogsfugljakt :). Her fikk Mica virkelig utfordre seg. Det var litt varierende med rapphøns, men hun fant seg noen som fikk noen bra fuglearbeider på, samt vi fikk lagt ut noen så vi fikk noen kontrollerte situasjoner. Veldig fornøyd med det og bekreftelse på at hun tar stand og klarer å holde den!

Sammen med mor og kullsøster

Sammen med mor og kullsøster på rapphønstrening på Krogstad Herregård i Sverige.

Med skogsfugljakta som grunnlag fra tidligere i år og de kontrollerte situasjonene på rapphønsene så var forventningene store i forhold til fasanjakten. Vi hadde bestilt en dag med jakt med felling av fem fasan eller ti rapphøns. Det gikk litt trått i begynnelsen, men så forsvinner Mica ned i ett elveleie og der har hun jaggu meg tatt stand. Er litt krøkkete for hun har krysset en bekk og vi kommer ikke over den, men jeg ber henne reise og ut flyr to flotte fasaner! Jeg har avtalt med Arne og Olaf at de kan skyte for meg siden jeg må lære meg å ha kontroll på Mica i skuddsituasjonen. Det blir dessverre bom denne gangen, men Mica har tatt en selvstendig stand og levert som bare det. Rett før lunsj kommer det virkelige gjennombruddet, Mica bråstopper og fryser til, vi får kommet opp til henne og jeg ber henne reise og to flotte fasancocker letter og Arne får æren av å felle det første viltet for Amica, en flott fasancock!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

En utrolig glede over endelig å ha lykkes med fuglearbeidet og at Mica fikk en velfortjent felling var verdt turen og pengene, uten tvil! Utover dagen fortsetter hun med noen vanvittig bra fuglearbeider, og en stund går hun fra stand til stand og er en fryd å se på. Vi får felt fire-fem fasaner for henne før dagen er omme, og hun har hatt en helt rå dag i felten! I Älvdalen er det skogsfugljakt som står på programmet. Høye forventninger om storfugl i mengder, hehe! Dessverre, er det ikke flust med fugl her heller. Vi har seks-syv oppflukter hver dag, men fuglen er sky og var og letter på ofte på langt hold. Ikke noe optimalt, men Mica får seg ett fuglearbeid og stand på en tiur, men blir nok lurt av “gamlingen” og den løper på bakken og letter 50-60 meter nedenfor henne. Urutinert av meg å ikke følge på, men vi får satse på at både bikkje og fører har lært til neste gang ;).

Rugdejakt i Rødlia

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum :)

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum 🙂

Sammen med Rune, Karina og Anne tok vi en dag ute i Rødlia i BJF sitt terreng for å forsøke oss på noe rugdejakt. Amica var ikke med pga løpetid, men det er nå fint å ta turen likevel. Det er en spennende fugl å jakte på, men de er varierende i antallet og når de kommer siden de er trekkfugler. De dukker opp med ujevne mellomrom. Noen dager kan det være mange rugder i ett område, hvorpå neste dag så er de borte, ikke for ingenting at de blir kalt “spøkelsesfugler”! Igjen en flott dag i skogen, hvor den ene Gordon Setteren til Rune og Karine får seg ett flott fuglearbeid på en rugde som løper på bakken og som hunden til slutt klarer å “spikre” og Rune får inn ett flott skudd som resulterer i en felling :). Kjempeartig å få være med på!

Rugdetrening i Os sammen med NISK avd Hordaland

Irsk setter klubben i Hordaland er veldig flinke og aktive og de inviterte til en treningsdag ute i Os etter rugde med muligheter for felling. Dessverre var det lite rugde i terrenget denne dagen vi var ute og det ble ikke noen fuglearbeider på hunden som vi kunne se. Dette ble nok den siste dagen med “organisert” hundetrening i 2013 for min del!

“Med dette vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og måtte det nye året bringe med seg enda flere gode minner for livet!”

God jul!

Rypejakt i Lurudalen, Snåsa

Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å ta en tur nordover i år for å jakte rype- og skogsfugl. Normalt blir det sett på som mer “bankers” å reise nordover for å finne fugl, og hva er da bedre enn å reise til Snåsa!?! Godt rykte på seg for å ha gode fuglebestander og flotte terreng. Med Mica som nykomling tenkte jeg at det kunne være verdt å spandere en slik tur i år. Søknad om løyve i Statskog sitt terreng ble sendt inn tidlig i februar/mars og gleden var stor da den kom tilbake positiv. Eneste ulempen var at jaktfeltet vi var tildelt ikke var det vi hadde som første prioritet. Prognosene etter rypetakseringer kom inn på løpende bånd med nedslående tall- mer eller mindre krakk over hele landet! Noen terrenger valgte å stenge helt, mens i Snåsa opprettholdt de jakta, men dagskvoten var endret fra fem til tre fugl per dag. Jaja, da kan det ikke være SÅ ille der oppe var det første vi tenkte, hadde det vært skikkelig ille hadde de vel stengt de også. Sannheten skulle vise seg å være en helt annen…

Første utfordringen vår var å finne en plass å slå opp lavoen. Alle tenkelige plasser som så noenlunde bra ut for camping var allerede opptatt av andre jegere, men vi klarte nå å finne en plass til slutt. Faktisk en riktig bra en :-). Lavoen ble spesielt innkjøpt for turen så spenningen var stor til hvordan den ville fungere som oppholdssted de neste fire-fem dagene. Været var temmelig grått og det var til tider noen ganske kraftige regnbyger som traff oss så at den holdt noenlunde tett hele turen var vi veldig fornøyd med. Jakten er et helt annet kapittel.

Etter å ha trasket rundt i tre dager uten så mye som å se en fjær, i ett ellers kjempeflott terreng, bestemte vi oss bare for å avslutte jakten og reise sørover igjen. Da jeg sa uten en fjær så stemmer ikke det helt, vi støkket opp ett rypekull på ettermiddagen på dag tre, men da var vi selvsagt ikke forberedt i det hele tatt og kullet tok på vingene uten at vi fikk skutt etter de. Siden vi så fluktretningen gikk vi etter og etter en liten stund gikk de opp på vingene igjen, men på altfor lang avstand for haglene. Det fine var likevel at Mica fikk luktet på setet og såvidt sett de før de forsvant i det fjerne. Dette så jeg gjorde noe med oppmerksomheten hennes, hun løp i fluktretningen, men kom snart tilbake for å lukte på “sete” med stor iver :-). Det var kjekt å se at hun hadde litt interesse for å utrede plassen etterpå. Selv om vi fikk med oss denne opplevelsen så bestemte vi oss likevel for å reise sørover, det var altfor lite fugl til å gidde å være der noe også andre jegere kunne rapportere om. De aller fleste andre jeger vi snakket med var av samme oppfatning at det var altfor liten bestand å jakte på og at det beste var å reise hjemover igjen. Som sagt så gjort, vi la turen sørover, men vi hadde avtalt å prate med en bonde som kanskje hadde et privat skogsfuglterreng vi kunne få prøve oss i, noen mil sør for Lurudalen.

Her vet du, her skjedde det saker og ting. Vi kom dit på ettermiddagen og bestemte oss for å ta en økt i seks tiden på kvelden. Det første vi så da vi gikk ut av bilene var selvsagt en orrfugl som fløy over terrenget. Dette var jo veldig lovende :-)! Og helt riktig etter en times tid i terrenget hørtes det første skuddet og Dan fikk seg en flott orrhøne. Ikke lenge etterpå støkket jeg opp ett par storfugler, men de lettet dessverre utenfor forsvarlig haglehold :-(. Men her var det i det minste fugl! Motivasjonen steg betraktelig og det føltes utrolig urettferdig at mørket begynte å erstatte dagslyset nå som vi endelig hadde funnet fugl! Dessverre, får man ikke gjort noe med dagslyset og vi ble enige om å starte på tilbaketuren. Vi skilte lag for å dekke hver vår del av terrenget på vei tilbake, og jeg hadde ikke før begynt å gå før det smalt igjen. Dan, fikk jaggu meg en felling til, denne gangen på en ung orrhane. Det føltes godt at det ble fugl i sekken selv om de ikke havnet i min sekk. Akkurat da føltes det viktigst at hvertfall en av oss fikk noe til slutt! Tenk å reise så langt og komme tomhendt tilbake, det hadde vært surt :-(. Det ble ikke mer fugl på oss enn disse to, men det var bedre enn ingen og hundene fikk lukte på fugle i det i minste. Vi hadde uansett en veldig flott tur, og jeg kommer nok til å reise tilbake en gang, men da MÅ det være mer fugl. Litt for langt å reise bare for å gå tur med børsa og bikkjene :-).

[flagallery gid=3 name=Gallery]