Stikkordarkiv: geiteryggen

Kanonforhold på fjellet og en fin avslutning på sesongen!

Publisert av
Svar

Uforglemmelige dager i fjellet!

For en utrolig minnerik og flott helg, god mat, bra selskap, masse fugl og perfekte fuglearbeider hele helgen gjennom. Hjelpe meg for en «grand finale» på sesongen 2013/14!

«Enkelte dager er bare så bra at man skulle ønske man hadde hatt en pauseknapp, den knappen skulle jeg gjerne hatt i helgen!»

Fra vi ankom hytten og terrenget på fredagen til vi reiste på søndagen gikk det nesten i ett med fugl og fuglearbeider. Det startet allerede da vi ankom hytten og skulle lufte hundene bak hytten, det tok under 10 minutter før den første hunden hadde en kort stand og fire ryper tok til vingene! I løpet av helgen gikk det slag i slag, både lørdag- og søndagsmorgen tok det mindre enn 10-15 minutter før de første fuglearbeidene var ett faktum, og når vi i tillegg hadde «kontinuerlig» påfyll av fuglearbeider utover dagen så kan vi ikke si noe annet enn at helgen har vært en suksess med stor «S»!

Engelsk Setter Coco til Jeanette, jobbet vanvittig bra og fikk med seg mye terreng og når man er god på nesen i tillegg så blir det resultater av det. Noe vi virkelig fikk sett i helgen, hun sto alene for 10-11 av totalt 14-15 fuglearbeider! Som tilskuer fra orkesterplass var det bare til å ta en «Heidi Weng» og «bøye seg i hatten» for prestasjonene til Coco denne helgen :-). Ett av fuglearbeidene som har brent seg inn i minnet er denne under her :-).

coco_stand_reis

Rett etter denne situasjonen utreder Coco, og Amica blir satt på igjen, Coco går i ny stand på en gjenligger og Mica sekunderer. Jeanette som er oppe i situasjonen kommanderer reis og begge hundene går villig på og opp kommer rypen. To flotte situasjoner med bare få minutters mellomrom :-). Det er slike opplevelser som dette som gjør det verdt å reise på fjellet helg etter helg, og man blir helt salig i kroppen når man ser at ting fungerer optimalt.

Coco stand, Amica sekunderer

Mica hadde sine sjangser hun også i løpet av helgen, gjør noen gode slag innimellom, men lykkes ikke i det hele tatt å komme opp i samme antall situasjoner som makker. Hun har fremdeles en tendens til å henge seg litt for mye opp i «uinteressante» lukter, dvs gamle seter, rypeskit osv. Noe som påvirker flyten i søket og ikke minst dårlig utnyttelse av tiden ute i slippet. Det som forøvrig er veldig positivt er at søket virkelig er på vei opp og nå er hun er til tider ute på 200-300 meter, hun respekterer makkers stand og håndterer fuglen bra i de få fuglearbeidene hun fikk til. Avstandsitten er god, men utfordrende i de situasjonene hun har rypene rett foran seg, så her må vi trene avstandsitt med provokasjon fremover.

Med andre ord mye bra og nå går vi båndtvangen i møte, og da er det bare til å trene på dressur, kondisjon og muskler før høsten er over oss igjen og fugl skal felles!

En hund etter ryper- endelig klaffet det for Amica!

Publisert av
Svar

Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være «jackpot» med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor «stuedøren»!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer «rett på» rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer «anspent» i kroppen enn når «bare» er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en «topptur». Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som «kastet» seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).

 

Treningssamling for stående fuglehunder på Geiteryggen

Publisert av
Svar

Hundeutvalget i Bergens Jæger- og Fiskeforening arrangerer hvert år en treningssamling for stående fuglehunder i foreningen sitt terreng på Geiteryggen, og året 2012 var intet unntak. Etter en uke med litt varierende vær så faktisk ikke værprognosen så ille ut og alt lå til rette for en fin helg i fjellet!

I år var vi fem ekvipasjer og syv hunder, som alle hadde litt forskjellig erfaringsbakgrunn. Til «start» stilte en korthåret vorsteher (Tuva), to Gordon Settere (Diva og Ronja) og til slutt fire Bretoner (Fido, Don, Nello og Amica). Tuva, er en 10 måneder vorsther som fikk sin debut i fjellet på Geiteryggen og hun imponerte stort til å være så ung! Flott søksmønster, relativt selvstendig og med høy jaktlyst, hadde jeg ikke visst på forhånd at hun var så ung og aldri vært på «jakt» før, så ville jeg definitivt ha trodd det var en eldre og mer efaren hund vi så i fjellet :-). En herlig hund, som har alle kriterier for å lykkes! Skal bli interessant å følge utviklingen hennes fremover. Eierne skal også ha skryt for det engasjementet og gleden de viser når de er sammen med Tuva.

For min egen del hadde jeg noen forventninger til Nello i forhold til tidligere. Dette som en følge av mye fokus på kontakttrening, samt at han viste tendenser til å våkne noe jaktmessig på Gaular tidligere i år. Dessverre, så viser han at han fremdeles mangler en del i forhold til å holde kontakten og går for ofte ut av hånd, og «stikker av». I tillegg, har interessen for sau økt så det var ikke noe hyggelig når han slo ut tre-fire hundre meter :-(.  Her må han nok inn igjen på saueaversjonskurs. Det som likevel er positivt er at han hadde til tider ganske fine søk i blå-vieren, så jeg håper jo at han kan finne noe ryper i vieren i løpet av jaktsesongen slik at han skal koble at det er der han bør ha fokus!

Amica, er ikke mer enn fem måneder så hun fikk være med på noen korte økter, men ble satt i ryggsekken slik at hun ikke overbelaster seg. Hun er så rolig og fin i fjellet at dette lover godt! Hun fikk seg et lite «mini-slipp» bare for å se hvordan hun oppførte seg. Til å begynne med holdt hun seg i nærheten av meg, men så begynte hun å utforske litt mer på egenhånd og søkte ut litt lenger og lenger, men likevel med kontakt. Så dette tror jeg blir veldig bra med tid og stunder.

Dessverre, så vasset vi ikke fugl og det ble kun gjort to observasjoner. Rapportene om at rype- og skogsfuglbestanden er under hardt press i år gjelder også på Geiteryggen, uten tvil. Uansett, så hadde vi en flott helg, i mektige omgivelser og i godt selskap med hverandre og ikke minst hundene! Nå er det bare til å ha fokus fremover mot jakta og evt. jaktprøver til vinteren. Tusen takk til alle sammen som var med på samlingen, det var utrolig hyggelig å tilbringe helgen i fjellet med dere :-).