Ikke bare vi som liker egg til frokost i helgene – Nello, vet virkelig hvordan ett «frokostegg» skal behandles og fortæres, Egg til frokost :-). En riktig god helg alle sammen!
En som vet å sette pris på «frokostegget» 🙂
De siste to-tre årene har Bergen Jæger og Fiskeforening, holdt et uhøytidlig nyttårstevne i leirdueskyting på Kismul. Tidligere år har jeg ikke hatt anledning til å delta, men i år bød anledningen seg og jeg klarte å komme meg ut av godstolen og ut på skytebanen. Rundt 20-25 deltakere stilte til «start» og det ble skutt to runder á 25 skudd per runde. Første runden min var elendig med kun 13 treff :-(. Det tok litt tid før jeg forstod hva jeg gjorde feil, men med litt analyse fant jeg ut at jeg ikke gikk tett nok opp i duene før jeg trakk av, og da blir det selvsagt BOM! I andre runde fikk jeg heldigvis prøvd ut mistanken min, og det stemte ganske bra, denne gangen traff jeg 20 av 25 :-)! Noe som er veldig akseptabelt for en som trener altfor lite med haglen. Veldig kjekt arrangement som jeg også håper foreningen klarer å gjennomføre som en tradisjon også i årene som kommer!
Siden det er nyttårsaften er det greit å også tenke litt på hundene med tanke på fyrverkeri og høye smell. Nå har ikke Amica vært noe særlig redd for høye lyder før, men jeg tok nå både henne og Nello med på Kismul i dag for tilvenningen sin del. Nello er ikke skuddredd i det hele tatt så han har nok litt beroligende effekt på Amica akkurat der. Vi gikk litt oppi et skogholt ett stykke bak skytebanen, og hun reagerer ikke i det hele tatt på at det smeller. Så da tror jeg også at hennes første nyttårsaften skal gå greit :-). Akkurat nå ligger de i buret og viser ikke antydning til å reagere på fyrverkeriet som går til værs.
Skuddtilvenning Amica på Kismul
GODT NYTTÅR!
Hundeutvalget i Bergens Jæger- og Fiskeforening arrangerer hvert år en treningssamling for stående fuglehunder i foreningen sitt terreng på Geiteryggen, og året 2012 var intet unntak. Etter en uke med litt varierende vær så faktisk ikke værprognosen så ille ut og alt lå til rette for en fin helg i fjellet!
I år var vi fem ekvipasjer og syv hunder, som alle hadde litt forskjellig erfaringsbakgrunn. Til «start» stilte en korthåret vorsteher (Tuva), to Gordon Settere (Diva og Ronja) og til slutt fire Bretoner (Fido, Don, Nello og Amica). Tuva, er en 10 måneder vorsther som fikk sin debut i fjellet på Geiteryggen og hun imponerte stort til å være så ung! Flott søksmønster, relativt selvstendig og med høy jaktlyst, hadde jeg ikke visst på forhånd at hun var så ung og aldri vært på «jakt» før, så ville jeg definitivt ha trodd det var en eldre og mer efaren hund vi så i fjellet :-). En herlig hund, som har alle kriterier for å lykkes! Skal bli interessant å følge utviklingen hennes fremover. Eierne skal også ha skryt for det engasjementet og gleden de viser når de er sammen med Tuva.
For min egen del hadde jeg noen forventninger til Nello i forhold til tidligere. Dette som en følge av mye fokus på kontakttrening, samt at han viste tendenser til å våkne noe jaktmessig på Gaular tidligere i år. Dessverre, så viser han at han fremdeles mangler en del i forhold til å holde kontakten og går for ofte ut av hånd, og «stikker av». I tillegg, har interessen for sau økt så det var ikke noe hyggelig når han slo ut tre-fire hundre meter :-(. Her må han nok inn igjen på saueaversjonskurs. Det som likevel er positivt er at han hadde til tider ganske fine søk i blå-vieren, så jeg håper jo at han kan finne noe ryper i vieren i løpet av jaktsesongen slik at han skal koble at det er der han bør ha fokus!
Amica, er ikke mer enn fem måneder så hun fikk være med på noen korte økter, men ble satt i ryggsekken slik at hun ikke overbelaster seg. Hun er så rolig og fin i fjellet at dette lover godt! Hun fikk seg et lite «mini-slipp» bare for å se hvordan hun oppførte seg. Til å begynne med holdt hun seg i nærheten av meg, men så begynte hun å utforske litt mer på egenhånd og søkte ut litt lenger og lenger, men likevel med kontakt. Så dette tror jeg blir veldig bra med tid og stunder.
Dessverre, så vasset vi ikke fugl og det ble kun gjort to observasjoner. Rapportene om at rype- og skogsfuglbestanden er under hardt press i år gjelder også på Geiteryggen, uten tvil. Uansett, så hadde vi en flott helg, i mektige omgivelser og i godt selskap med hverandre og ikke minst hundene! Nå er det bare til å ha fokus fremover mot jakta og evt. jaktprøver til vinteren. Tusen takk til alle sammen som var med på samlingen, det var utrolig hyggelig å tilbringe helgen i fjellet med dere :-).
Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:
Nello har funnet påskeroen. Vi har noen flotte, late dager i Modalen. Været har vært varierende, men vi har fått tatt oss en tur til Otterstadstølen. Dette er en tur som passer for de fleste, lett å gå og ikke så altfor langt i distanse.
Sebastian og Karen, har vært mye i bassenget i Modalen. Dette er et flott tilbud som de benytter seg veldig mye av. Jeg har fått fisket litt i Mostraumen, stått der ute et par ganger i bitene kulde, uten fangst selvsagt :-(. Hadde et lite napp i går kveld, så om det ikke finnes mye fisk der, så det hvertfall en liten rakker der som jeg får ta en dag den er blitt større.
Karen og meg overnattet i hytten i natt. Det var koselig og ikke så kaldt som vi hadde trodd på forhånd. Nå fyrte jeg godt i vedovnen før hun kom, men likevel så var det ikke så ille temperatur da vi stod opp i dagmorges til tross for at det var noen minusgrader ute :-).
Helgen 10.-12. februar klaffet det endelig for en tur til Gaular sammen med NBK-Hordaland. Samlingen har vært planlagt opptil flere ganger, men har blitt utsatt like mange ganger pga værforhold som har påvirket rypenes tilstedeværelse i området.
Det ble mye kontakt med fugl både lørdag og søndag. Nello, viste dårlige jaktegenskaper og hadde tendenser til å være litt egenrådig på lørdag. Innkallingen sitter ikke 100% og dermed utfordrer han kommandoen på avstand. Forhåpentligvis fikk han seg en liten «lærepenge» da han på avstand ikke lystret innkallingen og bare gikk på videre i den tunge, løse snøen. Da han så kom til syne igjen på mange 100 meters avstand ignorerte alle han og bare gikk på i motsatt retning med det resultat at han slet med å hente oss inn igjen! Det stresset han noe veldig og forhåpentligvis satte det en liten støkk i han :-). Etter 5-6 timer på ski, mange spennende fuglesituasjoner returnerte vi tilbake til hytten hvor Arne lagde en bedre elgmiddag :-). Kronen på verket var da vi endelig kunne hoppe i badestampen til Olafen og nyte noen herlige kalde pils før Jon Blund meldte sin ankomst.
Søndag, startet vi like tidlig som på lørdag. Opp halv åtte, ut dørene før ni! Viktig å være ute i terrenget før andre ivrige hundefolk. Vi valgte en litt annen del av terrenget enn på lørdag, men det gikk ikke lang tid før de første hundene hadde fått ryper på vingene, men det var ikke før helt på slutten av dagen at vi virkelig skulle få kontakt med fugl. Den siste halvannen timen, var vi i mer fugl enn de fire-fem foregående timene. Sliten fra dagen før virket Nello helt utladet for energi, og stampet seg i vei gjennom snøen uten å finne noe fugl. Siden han virket så sliten koblet jeg han til slutt. Han var likevel noe mer fokusert enn på lørdag og Arne sa at han jaktet og at jeg bare måtte la han få lov til å holde på uten innblanding fra meg da han fikk seg et slipp til helt mot slutten av dagen. Og jaggu, kvikner han ikke til, nesen går i ett, kroppen litt mer «spent» enn vanlig, og Arne sier til meg, «nå må du følge med!». Og like etter har Nello utført sitt første selvstendige fuglearbeid og fått fugl på vingene :-D! Gjett om en som var strålende fornøyd! I tillegg, hadde Nello også to flotte stander, hvor han sto som en påle, men dessverre på antagligvis tomme «dokker». Men likevel, han sto som en påle og helt av seg selv. For en fantastisk avslutning på dagen! Dette er noe jeg har håpet på hele tiden, men aldri helt våget å tro på. Nå viser han tendenser, og får han lov til å jakte mer så kan han kanskje til slutt bli en dugendes jakthund…:-). Det var hvertfall mitt flotteste jaktøyeblikk med Nello til nå, så helgen var uten tvil suksess fra A til Å.
