Nok en flott dag i utstillingsringen!

I dag var det Norsk Vorsthehund klubb, Hordaland som hadde utstillingen på Vestlandets Fuglehundfestival. Jeg hadde ikke anledning til å stille to hunder i dag så vi bestemte tidlig at jeg skulle ta med Victini. Hun er yngst og den jeg var mest usikker på om ville klare seg i ringen så da tenkte jeg å stille henne både dag 1 og 2, slik at vi hadde to sjanser i hvertfall til å gjøre det best mulig :). I går ble vi “felt” av førerfeil, hvor jeg ikke får vist henne godt nok frem for dommeren, og vi får en Very Good pga manglende bedømming rundt bevegeligheten. I dag derimot, så klarer jeg å få hodet opp og Victini til å gå fint slik som vi har trent på! Jeg håper at dagens dommer også liker hunden og i tillegg nå kan få bedømt bevegeligheten som vi manglet i går. Vi får strålende kritikk av dommeren som tildeler oss Excellent, CK og BIR! Hadde hun vært jaktpremiert så hadde vi fått Cert, men det mangler vi foreløpig så det må vi i såfall få en annen gang :D!

“Utmerket helhet, veldig bra hode med rette proposjoner og uttrykk, bra øyner, bra hals, kunne hatt noe strammer rygg, bra kryss og bryst, gode vinkler, gir bra bevegelser fra alle kanter, passende ben og poter.”

AT Juno, stilte også i dag fra vårt første kull, og hun slår til nok en gang og får nok ett Cert. Det betyr at Juno har 2x Excellent, CK,Cert denne helgen og ble BIR på lørdag. Sterk prestasjon! Gratulerer så mye til Lillian og Baard Brattebø nok en gang!

“Veldig bra hode med rette proposjoner og uttrykk, bra hals, sterk overlinje, bra utvikl i bryst, en anelse åpne vinkler i skulderparti men likevel stabil i fronten, fin steglengde, gode vinkler i lår og haser, passende benstamme, kunne hatt strammere poter.”

Bildet fra lørdag – Juno med Cert og BIR. Foto: Vestlandets Fuglehundklub

Very Good på utstilling og apportbeviset i boks :-)

Mica og meg klar for vår første utstilling.

Mica og meg klar for vår første utstilling.

I strålende solskinn ble Vestlandske Fuglehundfestival avholdt ute på Myrbø. For første gang stilte jeg egen hund og jeg var litt spent på hvordan dette vil gå. Det jeg først og fremst “fryktet” var at Amica skulle bli dømt ut på størrelsen, men det gikk bra. Føringen i ringen gikk også veldig bra synes jeg selv til å være første gangen, og Amica oppførte seg fint da dommeren undersøkte tennene og målte henne. Her ble hun heldigvis målt til “ca 50 cm”, som er akkurat innenfor målet for Breton-tisper. Kritikken forøvrig var grei, men hun var i følge dommeren “litt for steil i framparten”, noe som trakk ned, og dermed fikk vi tildelt en Very Good denne gangen. Uansett er dette ett resultat jeg er superfornøyd med (og dommeren var veldig streng, bare som det er sagt :-))!  Vi får forsøke å stille henne noen ganger til senere, men jeg tviler på at dette blir min konkurransegren. Det andre gledelig var at også Nila, kullsøsteren til Amica fikk Very Good. Grattis til Nila og Arne!

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Men for min del var det største under festivalen å bestå apportprøven! Jeg har trent apport i to-tre måneder, og på tørket rype i kun en knapp uke. Dette har Amica taklet veldig bra og det tok ikke mange repetisjonene med apporttrening på den før hun koblet at den skulle hun hente. Jeg trente ett par dager og så fikk jeg hjelp av oppdretteren (Arne) til å legge ut rypen på ca. 30-40 meter og så ba jeg Amica apportere den. Dette testet vi to-tre ganger bare for se hva hun ville gjøre med den tørkede rypen når hun hentet den ute i “terrenget”, det jeg var først og fremst ute etter var å se om hun ville begynne å tygge på den, men det gjorde hun ikke i det hele tatt. Så da var det bare å melde seg på apportprøven under festivalen og la det stå til. Dersom hun presterte det samme som hun viste hjemme så burde dette være grei skuring. Vi stilte opp på apportprøven og fikk beskjed om at den tørkede rypen i steikenetting ikke var godkjent, det burde jeg vel kanskje ha undersøkt på forhånd, men på kurset jeg gikk på i fjor så var dette ikke noe problem, så da ble jeg litt lang i maska må jeg innrømme da jeg ikke kunne bruke den. Erstatningsfuglen ble da en tørket due som dommeren hadde med seg, jaja, tenkte jeg. Sendte Amica ut og hun hadde ingen problemer med å søke seg frem til duen, men da hun skulle plukke den opp var dette ikke noe særlig tydeligvis, for hun bare luktet på den og ville ikke apportere i det hele tatt. I stedet for gikk hun ut i nytt søk, jeg forestiller meg at hun da var på let etter “rypelukt”, men hun fant jo ingen rype der ute selvsagt. Jeg kjente litt på skuffelsen for hun har apportert rypen helt knirkefritt hjemme og jeg kjente henne ikke igjen i forhold til den tørkede duen. At en hund sjeldent vil plukke opp noe annet enn det den er trent på var også nytt for meg, så da var det kanskje ikke så merkelig likevel hva som skjedde. Litt skuffet var jeg for jeg “kjente” ikke igjen hunden i forhold til hvor greit hun apporterte den tørkede rypen ett par dager i forveien, og var vel forberedt på at dette ikke gikk veien i dag. Jeg kalte inn Amica og gjorde meg klar til å koble da dommeren dro frem en tørket rype og sa at vi kunne få ett nytt forsøk. Dommeren la ut rypen, og jeg sendte ut Amica på nytt. Hun gikk raskt ut, apporterte rypen forsiktig, men bra, og kom flott inn og satte seg! Dette var slik Amica hadde gjort det hjemme på treningen og jeg må si at gleden og jubelen stod i taket da jeg så at hun apporterte rypen som bare det. Dette var virkelig prikken over i’en for oss i dag- bra jobba Amica :-)!

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.