En hund etter ryper- endelig klaffet det for Amica!

Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være “jackpot” med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor “stuedøren”!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer “rett på” rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer “anspent” i kroppen enn når “bare” er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en “topptur”. Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som “kastet” seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).

 

Instruksjonssamling med VFK

2013-02-16 09.56.46I dag la Amica og meg turen til Brandseth for å være med på en instruksjonssamling i regi av Vestlandske Fuglehundklubb (VFK). Dette er et tilbud for oss som er litt uerfarne og som ønsker å lære mer om føring av hund i fjellet. Totalt var vi 11 stykker som møtte opp, og vi fikk i utgangspunktet tre slipp hver. Det var tøffe forhold for hundene som måtte jobbe seg gjennom “svømmeføre”, men de stod på og gjorde en god jobb. Jeg var litt spent på Amica, hun går ikke så veldig stort enda og har av og til tendenser til å ikke gå ut noe særlig i det hele tatt. Hun er fremdeles ung og jeg ser at hun kommer seg gradvis i forhold til det å slippe seg litt ut. Her har jeg fått noen god råd fra oppdretter, når hunden stopper opp, ta noen skritt og “press” hunden til å bevege seg igjen. Ikke si noe, men led og støtt hunden med retningsbevegelser og ikke annet. Dette virker og hun gikk overraskende bra til å måtte kjempe seg gjennom løssnøen, og både hun og jeg fikk mye ros og gode kritikker for hvordan vi løste ting :-). Vi kom dessverre ikke i fugl, men makker hadde en blindstand og Amica “sekunderte”, det vil si jeg og ett par andre deltakere mener det, for når makker tar stand, fryser Amica til som er 60-70 meter bak. Det som er litt rart var at når makker løste ut så stod Amica fremdeles i “stand”, så da trodde vi kanskje at hun hadde en egen stand, men det hadde hun altså ikke og løste seg selv ut en liten stund etterpå. Så her skjedde noe rart, kanskje? Uansett, det var kjekt å se litt “fuglearbeid” selv om fuglen var borte vekk :-). Jeg er uansett meget fornøyd med masse godord fra instruktørene om både hund og fører og dette gav virkelig mersmak til å bli med på flere samlinger og jobbe enda mer med Amica.

2013-02-16 11.00.46

Oppsummering fra instruktørene av Amica:

“B Amika

Starter friskt i det tunge føret. Får med seg bra med terreng. Moderer seg ein del i midten av sleppet, man har ein fin avslutning. I andre slepp inviterer ho litt til leik og moro…og makker takkar ja til det. Løyser seg greitt. Livleg og lett hund som imponerer oss sidan den berre er 10.mnd. Sekunderer makker spontant. Det blir etter kvart tungt for Amika i tredje slepp.”

Neste treningstur går til Geiteryggen og deretter blir det Valdres , da får vi håpe at det også er litt fugl i terrenget.

Apporttrening, Amica

Her forleden dag tok jeg frem apportbukken og kastet den foran Amica og hun viste veldig stor interesse for å hente den. Kastet den fem-seks ganger og fikk henne til å hente den, noe hun gjorde ganske så ivrig. Så kastet jeg apportbukken, mens hun så på bort i noen busker slik at hun måtte “jobbe” litt for å få tak i den. Det fungerte overraskende bra. Så etter noen runder med det, tenkte jeg, ok la oss prøve skjult, utlagt apport siden det første gikk så bra. Det tok ikke mange rundene før hun forstod opplegget! Imponerende at hun tok dette så kjapt, etter bare tre-fire runder med skjult, utlagt apport, finner og henter hun apportbukken som om det skulle være verdens enkleste oppgave :-)! Jeg kommer ikke til å gjøre dette noe særlig ofte for jeg vil ikke at hun skal innlære seg unoter, vil helst lære henne de ulike apportelementene helt fra begynnelsen av, men utgangspunktet her er virkelig lovende!