Kanonforhold på fjellet og en fin avslutning på sesongen!

Uforglemmelige dager i fjellet!

For en utrolig minnerik og flott helg, god mat, bra selskap, masse fugl og perfekte fuglearbeider hele helgen gjennom. Hjelpe meg for en “grand finale” på sesongen 2013/14!

«Enkelte dager er bare så bra at man skulle ønske man hadde hatt en pauseknapp, den knappen skulle jeg gjerne hatt i helgen!»

Fra vi ankom hytten og terrenget på fredagen til vi reiste på søndagen gikk det nesten i ett med fugl og fuglearbeider. Det startet allerede da vi ankom hytten og skulle lufte hundene bak hytten, det tok under 10 minutter før den første hunden hadde en kort stand og fire ryper tok til vingene! I løpet av helgen gikk det slag i slag, både lørdag- og søndagsmorgen tok det mindre enn 10-15 minutter før de første fuglearbeidene var ett faktum, og når vi i tillegg hadde “kontinuerlig” påfyll av fuglearbeider utover dagen så kan vi ikke si noe annet enn at helgen har vært en suksess med stor “S”!

Engelsk Setter Coco til Jeanette, jobbet vanvittig bra og fikk med seg mye terreng og når man er god på nesen i tillegg så blir det resultater av det. Noe vi virkelig fikk sett i helgen, hun sto alene for 10-11 av totalt 14-15 fuglearbeider! Som tilskuer fra orkesterplass var det bare til å ta en “Heidi Weng” og “bøye seg i hatten” for prestasjonene til Coco denne helgen :-). Ett av fuglearbeidene som har brent seg inn i minnet er denne under her :-).

coco_stand_reis

Rett etter denne situasjonen utreder Coco, og Amica blir satt på igjen, Coco går i ny stand på en gjenligger og Mica sekunderer. Jeanette som er oppe i situasjonen kommanderer reis og begge hundene går villig på og opp kommer rypen. To flotte situasjoner med bare få minutters mellomrom :-). Det er slike opplevelser som dette som gjør det verdt å reise på fjellet helg etter helg, og man blir helt salig i kroppen når man ser at ting fungerer optimalt.

Coco stand, Amica sekunderer

Mica hadde sine sjangser hun også i løpet av helgen, gjør noen gode slag innimellom, men lykkes ikke i det hele tatt å komme opp i samme antall situasjoner som makker. Hun har fremdeles en tendens til å henge seg litt for mye opp i “uinteressante” lukter, dvs gamle seter, rypeskit osv. Noe som påvirker flyten i søket og ikke minst dårlig utnyttelse av tiden ute i slippet. Det som forøvrig er veldig positivt er at søket virkelig er på vei opp og nå er hun er til tider ute på 200-300 meter, hun respekterer makkers stand og håndterer fuglen bra i de få fuglearbeidene hun fikk til. Avstandsitten er god, men utfordrende i de situasjonene hun har rypene rett foran seg, så her må vi trene avstandsitt med provokasjon fremover.

Med andre ord mye bra og nå går vi båndtvangen i møte, og da er det bare til å trene på dressur, kondisjon og muskler før høsten er over oss igjen og fugl skal felles!

Vi slår ihjel båndtvangstiden med apport- og vanntrening :-)

Her fyller vi dagene med apporttrening og nå som temperaturen stiger så blir det også lagt inn vanntilvenningstrening. Det er ikke varmt nok til at hun kan være lenge i vannet, så jeg passer godt på at det blir kun korte økter og tørker trollungen godt når vi kommer hjem igjen :-).

Apporttrening ApporttreningApporttreningen går sånn “høveleg”, jeg gjemmer/legger apportdummyen lenger vekk enn tidligere og stort sett går dette bra, men ser at innimellom så dukker det opp andre “godlukter” på veien og da blir hun selvsagt opptatt med det. Noe skyldes nok ung alder, samt at hun i disse tider også har løpetid, så da blir hun enda mer opptatt av lukter, men jeg skal ikke klage. Hun har stor fremgang og jeg liker progresjonen og hvor “lett” hun tar ting.

Søk! – Apport!

Nå som temperaturen er i ferd med å endelig krype oppover har hun også vist tendenser til å gå ut i vannet. Noe jeg synes er veldig kjekt å se fordi Nello mer eller mindre alltid har hatt vannskrekk og hopper lett eller går rundt sølepytter når vi går tur :-). At hundene er fortrolige i vann er greit i forhold til vannapport, samt at svømming er en fin treningsform i båndtvangstiden. Ut i fra det jeg kan se nå så kommer hun til å bli rene delfinen før sommeren er over :-D.

Vanntilvenning, ikke noe problem!

God helg alle sammen!

Det går fremover, men har fremdeles behov for å terpe på ting!

Er jeg ikke flink å holde!?!

Er jeg ikke flink til å holde 🙂

Nå som båndtvangen er over oss, må vi finne alternative aktiviteter for å holde hundene i god aktivitet. Jeg har holdt på med litt apporttrening med Amica de siste par månedene, og det går sakte, men sikkert fremover. Hun har alltid hatt apportlysten, men er litt ivrig og gjør ting litt “fort” og i begynnelsen så slapp hun apportobjektet en meter og to før hun var helt inntil meg. Dette ser nå ut som har løst seg sånn halveis, det går stort sett greit, men ser at det kan komme tilfeller hvor hun blir for ivrig og vil spytte ut før hun får kommando om det. Her må jeg være på vakt slik at det blir riktig utført hele tiden. Her er en liten snutt fra gårsdagens trening 🙂

Søk-apport!

Søk-apport II!

 

Anleggsprøve i Os i strålende solskinn!

I strålende solskinn ble det holdt anleggsprøve i regi av Vestlandske Fuglehundklubb i Os. En anleggsprøve er en uformell jaktprøve som først og fremst er rettet mot uerfarne førere og hunder som ikke har vært med på prøver før. Det fine her er at man får anledning til å bli vurdert av en autorisert dommer og ikke minst gode råd på veien videre Ett kjempetilbud fra VFK som absolutt flere nybegynnere bør melde seg på da dette er ren “veldedighet” fra klubben sin side som stiller med dommer uten vederlag.

Det ble dessverre kun observert ett par rugder, men været og selskapet viste seg fra sin beste side så det var en fryd å bare være ute.  Vi var totalt 9 ekvipasjer, 4 engelsk setter, 2 gordon setter,  1 kleiner munsterlander og 1 breton :-).

Tilbakemeldingene på Mica er at hun er livlig, kvikk og går bra og at hun er en interessant hund :-).

Apporttrening- trinn 2, bære.

Vi trener videre på apport ved passelige anledninger. Små, korte økter. Siden Amica holder relativt bra har jeg valgt å gå ett skritt videre og har lagt til elementet å “bære” i treningen. Hun behersker alle elementene relativt bra, men det vi sliter med er avlevering. Tidligere når hun har vært ute og hentet apportobjektet slipper hun det en meter og to før hun er helt inn til meg. Dette må vi derfor få inn i kontrollerte former slik at avleveringen også blir helt perfekt og ikke minst på kommando. Får vi det til tror jeg at ett apportbevis skal være innen rekkevidde i løpet av året :-). Her er hun i full gang med å bære :-).

Apporttrening-trinn 2, bære

 

Apporttrening- trinn 1, holde

Amica viste tidlig evner til apportere, men det har vært forbeholdt til lyst-/lekapport frem til nå. Det krever ganske mye konsentrasjon fra hunden så å begynne med systematisk apporttrening før de er klar for det kan ende opp som en negativ opplevelse for både bikkje og eier. Men Amica bikker snart året og er veldig sterk mentalt så da tenkte jeg at jeg skulle begynne å bygge opp apporten steg for steg. Metodikken jeg følger er i utgangspunktet basert på ett apportkurs jeg deltok på for ett par år siden med Nello, hvor Randi Schulze var instruktør. Her begynner man med å øve på holde, bære og deretter gripe. Til slutt settes disse elementene sammen i en øvelse. Planen min var å begynne og trene på å holde, men oppdaget at Amica er så kjapp i læringen at “holde-og gripeelementene” settes sammen. For vår del så var det ti-femten repetisjoner X 2 økter, så satt “hold” elementet. For de som har en hund som ikke vil gripe, begynn å øv på å holde til det sitter.

Trinn 1, øv på å holde. Begynn med å legge apportobjektet i munnen på hunden. Pass på å dra overleppen til hunden oppover slik at de ikke kommer i klem mellom apportobjektet og tennene. Legg så apportobjektet forsiktig, men bestemt i munnen på hunden, mens du legger til ordet “apport”. Viktig at apportobjektet ikke er så lenge i munnen på hunden at den spytter den ut på egenhånd nå i begynnelsen. Kun korte økter hvor hunden får lov til å lykkes! Her er kvalitet overlegen kvantitet, du kan alltids holde på å trene til det går galt, og det ønsker vi ikke. Små, korte økter hvor hunden lykkes er stikkordene her :-).

Apporttrening- trinn 1, holde

PS! I begynnelsen prøv å unngå og bruke rypevinger på apportobjektet, man risikerer at hunden senere ikke vil apportere apportobjekter uten disse festet til seg.

En hund etter ryper- endelig klaffet det for Amica!

Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være “jackpot” med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor “stuedøren”!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer “rett på” rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer “anspent” i kroppen enn når “bare” er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en “topptur”. Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som “kastet” seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).

 

Instruksjonssamling med VFK

2013-02-16 09.56.46I dag la Amica og meg turen til Brandseth for å være med på en instruksjonssamling i regi av Vestlandske Fuglehundklubb (VFK). Dette er et tilbud for oss som er litt uerfarne og som ønsker å lære mer om føring av hund i fjellet. Totalt var vi 11 stykker som møtte opp, og vi fikk i utgangspunktet tre slipp hver. Det var tøffe forhold for hundene som måtte jobbe seg gjennom “svømmeføre”, men de stod på og gjorde en god jobb. Jeg var litt spent på Amica, hun går ikke så veldig stort enda og har av og til tendenser til å ikke gå ut noe særlig i det hele tatt. Hun er fremdeles ung og jeg ser at hun kommer seg gradvis i forhold til det å slippe seg litt ut. Her har jeg fått noen god råd fra oppdretter, når hunden stopper opp, ta noen skritt og “press” hunden til å bevege seg igjen. Ikke si noe, men led og støtt hunden med retningsbevegelser og ikke annet. Dette virker og hun gikk overraskende bra til å måtte kjempe seg gjennom løssnøen, og både hun og jeg fikk mye ros og gode kritikker for hvordan vi løste ting :-). Vi kom dessverre ikke i fugl, men makker hadde en blindstand og Amica “sekunderte”, det vil si jeg og ett par andre deltakere mener det, for når makker tar stand, fryser Amica til som er 60-70 meter bak. Det som er litt rart var at når makker løste ut så stod Amica fremdeles i “stand”, så da trodde vi kanskje at hun hadde en egen stand, men det hadde hun altså ikke og løste seg selv ut en liten stund etterpå. Så her skjedde noe rart, kanskje? Uansett, det var kjekt å se litt “fuglearbeid” selv om fuglen var borte vekk :-). Jeg er uansett meget fornøyd med masse godord fra instruktørene om både hund og fører og dette gav virkelig mersmak til å bli med på flere samlinger og jobbe enda mer med Amica.

2013-02-16 11.00.46

Oppsummering fra instruktørene av Amica:

“B Amika

Starter friskt i det tunge føret. Får med seg bra med terreng. Moderer seg ein del i midten av sleppet, man har ein fin avslutning. I andre slepp inviterer ho litt til leik og moro…og makker takkar ja til det. Løyser seg greitt. Livleg og lett hund som imponerer oss sidan den berre er 10.mnd. Sekunderer makker spontant. Det blir etter kvart tungt for Amika i tredje slepp.”

Neste treningstur går til Geiteryggen og deretter blir det Valdres , da får vi håpe at det også er litt fugl i terrenget.

Apporttrening, Amica

Her forleden dag tok jeg frem apportbukken og kastet den foran Amica og hun viste veldig stor interesse for å hente den. Kastet den fem-seks ganger og fikk henne til å hente den, noe hun gjorde ganske så ivrig. Så kastet jeg apportbukken, mens hun så på bort i noen busker slik at hun måtte “jobbe” litt for å få tak i den. Det fungerte overraskende bra. Så etter noen runder med det, tenkte jeg, ok la oss prøve skjult, utlagt apport siden det første gikk så bra. Det tok ikke mange rundene før hun forstod opplegget! Imponerende at hun tok dette så kjapt, etter bare tre-fire runder med skjult, utlagt apport, finner og henter hun apportbukken som om det skulle være verdens enkleste oppgave :-)! Jeg kommer ikke til å gjøre dette noe særlig ofte for jeg vil ikke at hun skal innlære seg unoter, vil helst lære henne de ulike apportelementene helt fra begynnelsen av, men utgangspunktet her er virkelig lovende!

God Jul!

image

Så nærmer det seg jul. Hundene må luftes og trenes selv om. Julen i år ble feiret på Karmøy og som man ser er det ikke mye snø her. Ikke rart man sliter med å gå på ski i fjellet når det er dette man er oppvokst med :-). Her sitter Amica og venter mens Nello er ute i slipp. Vi var borti noen rugder den ene dagen, men det ble dessverre med støkking og det ble ingen stander på de. Det var likevel en bra treningsøkt og hundene er temmelig bra motiverte når det er lukt i terrenget og de ser fugl. Nå får vi bruke tiden fremover til å trene oss opp slik at vi kan forhåpentligvis stille på jaktprøver til neste år. Til alle sammen der ute, ha en riktig god jul og et riktig godt nyttår!