Om phoines

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer - les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Apporttrening – da er dagen kommet for å ta apportbeviset!

Så er den “store” dagen kommet, i dag er dagen for å ta (eller i hvertfall forsøke på å ta) apportbeviset! Vi startet på kurset i 18. januar og i går 19. april var dagen kommet for å se om vi er klar for å ta beviset. Siste uken har vært “utfordrende” i forhold til å trene på søkapport og få dette til å sitte godt nok. I dag får vi svaret :)!

Da var apportbeviset i boks!
Neimen, titta! Da var apportbeviset i boks :)!

Det gikk akkurat på hengende håret, men det gikk. Godt å få belønning for all treningsinnsatsen vi har lagt ned i dette til slutt :). Tusen takk til Nisk, avd 5 for å arrangere dette kurset, og ikke minst takk til instruktørene, Vigdis og Åse som har holdt ut med oss gjennom disse ukene. Dere er noen tålmodige sjeler :).

Foto: Åse Uglehus

Apporttrening – søk, apport!

Apport er uten tvil en aktivitet/dressurtype som krever mye tålmodighet og det er maaannge oppturer og nedturer underveis, men med nitidig jobbing så lykkes de fleste til slutt. Dersom vi spoler litt tilbake så har vi brukt denne “innlæringskjeden” for kurset:

1.       Holde

2.       Bære

3.       Gripe/hente

4.       Avlevere

Og nå skal alle disse elementene settes i sammen til en øvelse, og er vi heldig så sitter det så bra at vi til slutt skal klare å ta apportbeviset. Nå er vi så nært dagen for apportbeviset at vi må få litt mengde og kvalitet på søk-apporten. For å klare apportbeviset så gjelder følgende krav/regler (hentet fra Fuglehunden.no):

“Som apportobjekt kan du bruke rype, orrfugl, rugde, fasan og rapphøns, som kan være frossen, tint eller tørket. Kravet er at objektet er helt og fint.

Når det gjelder selve gjennomføringen, skal flere hunder og/eller personer gå gjennom terrenget hvor apportobjektet legges ut. Hensikten er at hunden ikke skal kunne følge utleggers spor for å finne apportobjektet. Objektet legges ut 25-40 meter fra hunden, uten at hunden ser at det legges ut eller at objektet er synlig for hunden eller føreren. Så langt det lar seg gjøre skal objektet legges ut i motvind. Skal flere hunder bruke det samme området, skal apportobjektet legges ut på samme plass hver gang.”

På egen inngjerdet eiendom har jeg hatt muligheten til å trene søk-apport, og det er uten tvil progresjon, men det er fremdeles en del “slurv” innimellom. Med det mener jeg at noen ganger så blir hun heftet med andre ting/mister fokus, noen ganger løper hun frem til apportobjektet, men vil ikke plukke den opp, andre ganger så er det at hun forsøker å tygge eller ikke vil holde/slippe. Det er mye som kan gå galt og som noen ganger/ofte går galt, men desto større er gleden og motivasjonen til å holde på når man lykkes :). Her er noen videosnutter fra treningen i helgen. Da er det gøy!

Apportobjektet er lagt ut i motvind og på ca. 40 meter.

Søk, apport! Utlagt ca 40 meter i motvind.
Vil hun gripe/hente apporten, mon?

Apporttrening – det går mot slutten og nå går det på lykke og fromme…!

Det har ikke vært så mye fremgang i det siste, egentlig. Vi har forsøkt å trent på og gripe selvstendig og lagt på ordet apport. Dette har vært desidert den største utfordringen i hele forløpet, da Victini ikke akkurat gjør dette velvillig. Til tider vært svært liten progresjon og tørket rype som jeg forsøkte med ville hun heller ikke gripe/hente. Så det var en nedtur og demotiverende. Vi hadde siste kurskveld i går og da fikk jeg overlevert en tørket rype av instruktøren, og jeg hadde ikke noe særlig tro på det. Stor var forskrekkelsen da Victini glefset til seg rypen og knasket i seg hodet før vi visste ordet av det! Eh, det har ikke vært antydning til å gape over så mye som en fjær når jeg har trent hjemme med hun! Den rypen fungerte tydeligvis og interessen for den var såpass stor at hun plukket den opp da vi la den ut. Så da var det bare å komme seg hjem med noen lekser i “sekken”. Langline, bytte-godbit og tørket rype, sett i gang :).

Vel, vi bor på ett landelig sted så jeg forsøkte meg uten langline på vår eiendom, la ut apporten (synlig) i denne omgang og ba hun hente – resultatet? Vel, ikke dårlig spør du meg, men må øve litt på overleveringen. I går på kurset var hun så hard i kjeften at vi måtte ha en bytte-godbit, her derimot er hun litt snar med spytte den ut, men det kan trenes med hold :). Er det håp, mon?

Søk-apport, er det håp i hengende snøre!?!

Apporttrening – fortsatt på innlæring av gripe

Vi er ikke kommet så veldig mye lenger siden sist. Fremdeles på innlæring av gripe. Små tendenser til fremgang, men det går litt for sent, tenker jeg. Victini, er så lite fokusert og motivert at det må trenes inn med “teskje”. Ikke kobling av ordet “apport” og det å åpne munnen enda. Men vi får bare fortsette å trene så kobles det vel en dag 😝.

De “små tendensene”, kan sees i videoene under…

Apporttrening – gripe

Da er vi kommet så langt inn i kurset at vi må over på gripefasen. Vi er noen uker på etterskudd etter forventet progresjon, i følge instruktørene, så da må vi bare gire opp! Ser for meg at dette blir neste store bøyg etter holdefasen. Victini har ikke vist seg å være den helt store lystapportøren og viser “motvilje” ifht dette opplegget så det byr på noen utfordringer. Hvordan få hun til å gripe når hun bevisst forsøker å holde munnen igjen og jeg har måttet åpne og legge i dummyen i er ikke helt enkelt. En innfallsvinkel er å leke det i inn, men det er vanskelig å få hun interessert nok i dummyen til å finne den interessant nok til å gripe den av fri vilje. Så hva gjør man da? Da må en forsøke noe annet, i mitt tilfelle kjører jeg på med en belønningsbasert tilnærming i form av godbiter. Fungerer det? Vel, kveldens progresjon viser tydelig fremgang bare i løpet av 10-15 minutter!

Første økt. Ikke fokusert på dummyen, men godbitene. Hun får godbit når hun viser interesse for dummyen.

Noen repetisjoner senere så øker vi “vanskelighetsgraden”, dvs hun må fokusere enda mer på å vise interesse for dummyen før godbiten gis.

Dette er ca 5 minutter senere. Tydelig at nå jobber hun mer med dummyen for å få godbiten. En ser også antydning til et lite forsøk på gripe om man er litt observant.

Basert på fremgangen er det bare å holde igjen på godbitene for da vil de forsøke enda litt hardere og “jobbe” med dummyen for å få godbiten. Munnen er ikke så lukket lenger og jeg hjelper til med å legge litt lett press med dummyen mot munnen og når hun respondere på det med å åpne litt så gis godbiten. Så er planen at hun til slutt kun får godbit når hun åpner munnen helt selv. Nå legges også ordet “apport” på øvelsen når hun åpner munnen.

Enda 5 minutter senere. Nå åpner hun munnen mer eller mindre på eget initiativ og hun blir premiert når hun åpner munnen. Dette er kun en begynnelse og må selvsagt terpes og drilles fremover, men vi er i gang 😊👏.

Apporttrening – dag 30

Da har det vært ny koronanedstengning her i Bergen og nærkommunene de siste 14 dagene og kurset har selvsagt blitt avlyst i tråd med lover og regler. I tillegg har det vært en veldig kald periode så det har vært litt begrenset aktivitet i egen regi også. Vi er nå på bærestadiet, men det trengs likevel terping og utfordringer på å holde, men det blir gradvis bedre. Og å holde er jo en viktig del av bæreøvelsen så det trenes mye på det i den øvelsen. Bærestadiet har hatt litt raskere progresjon enn det holdestadiet hadde, men det er kanskje naturlig så lenge holdøvelsen beherskes relativt greit. Da er det jo “bare” å få øvet inn bevegelse samtidig som det holdes.

Etter forrige innlegg så har vi kanskje trent bære tre – fire ganger totalt, og det er nok en god uke siden sist vi gjorde det. Videoene under er tatt i dag og er et resultat av tre – fire repetisjoner utendørs, og vi la inn en ekstra provokasjon som vi ikke har gjort før, nemlig å bære samtidig som vi går i ett trappetrinn! Det går fremover, enig?

En annen ting jeg synes er viktig å få frem og som den observante seer allerede helt sikkert har fått med seg er logringen til Victini når hun bærer nå 😊👏. Med mestring så blir også stressnivået hos hunden mye lavere og øvelsen “enklere” og hunden kan “senke skuldrene” og finne glede i det. Kan godt være jeg tar feil, men at en hund gjør en øvelse og logrer samtidig er for meg et godt tegn 👍.

Apporttrening – dag 20

Nå er vi i gang med å bære, det er mye korte økter nå, og små steg. Hun er ikke 100% på holdingen enda så det skjer rett som det er at hun “plutselig” finner ut at dummyen “bare faller” ut som om ingenting har skjedd 😝. Andre ganger igjen så holder hun som bare det, ungene kan kose med hun, jeg kan kaste snøballer og sparke i ting uten at hun viser antydning til å slippe. Så hun er litt lunefull og man vet aldri helt 100%, men det kommer seg og til slutt blir det nok bra!

Med bæringen så er det mye samme prosedyren som med innlæringen med å holde. Tålmodighet, små steg om gangen og øke vanskelighetsgraden gradvis. Progresjonsmessig for vår del så ser jeg nå at hun klarer å bære lenger, det blir færre mislykkede forsøk, hun blir tryggere som jeg ser ifht at i begynnelsen måtte jeg løfte henne opp fra sittende til stående. Nå klarer hun det gradvis selv med litt føring i halsbånd/leiebåndet. Vi har klart å ta en liten video i dag som viser noenlunde hvor langt vi er kommet til dags dato. Det er krevende av hunden å måtte utføre noe fordi vi ønsker det vs på eget initiativ, noe vi også ser på holdningen, men den vil endre seg etterhvert som tryggheten og beherskelsen av øvelsene kommer. Etterhvert vil hun forhåpentligvis gjøre dette som om det var verdens enkleste ting 👍😊.

Apporttrening – dag 17

Er kaldt for tiden, skikkelig vinter som det er mange år siden sist vi har hatt. Nå som vi skal flytte litt på oss og trene i ulike omgivelser blir det litt vanskeligere da i begynnelsen kunne jeg ta noen økter inne i “kaffepausen”. Det er litt mer tidkrevende å flytte seg ut, men vi forsøker så godt vi kan. Har ikke fått til å filme eller ta bilder når vi trener på å bære ute enda, trenger hendene og fokuset på øvelsen og da er det selvsagt litt knotete å holde på med kamera i tillegg, men det kommer snart. Har heldigvis to hjelpere med meg som følger nøye med på at Victini blir utfordret og gjør jobben sin :D.

Apporttrening – dag 16

Da har vi hatt noen dager uten oppdateringer, men nå er vi tilbake :). Vi har ikke vært like aktive de siste dagene, det har vært kortere økter, men vi forsøker å legge inn ulike former for provokasjoner under “hold-øvelsen”, i tillegg til at vi forsøker øve på å bære. Begge deler ser ut til å gå bra, selv om det går litt saktere med progresjonen på bæringen enn det jeg egentlig hadde håpet på, men jeg er ikke så veldig bekymret for dette kommer nok til å gå seg til også. Ser ut som det siger inn litt etter litt og “plutselig” er det noe som løsner og ting blir enklere og gleden over å beherske det blir større og større.

Progresjonen på hold-øvelsen oppsummert så langt er, vi har økt lengden på hvor lenge hun klarer å holde dummyen, vi klapper, hopper litt rundt, går i fra hun og rundt hun, tar på dummyen, og jentungene koser med hun og hun slipper ikke dummyen. Så jeg synes hun er blitt veldig, veldig flink på disse ukene. Nå fremover kommer vi til å øke fokuset på bære-øvelsen.

Apporttrening – dag 10

Gårsdagens apporttrening var ikke av de beste og det ble mye “klabb og babb”. Victini, virket ikke noe særlig motivert til å trene og det ble for mange dårlige repitisjoner. Noe av det kan nok skyldes at vi forsøkte å trene inn litt bæring, noe jeg så gikk utover holde-øvelsen. Så da kuttet vi ut bæring, tok noen få repitisjoner med å holde og så gav vi oss i går etter flere “krasse medarbeidersamtaler” :-P.

Som jeg har nevnt tidligere så er det viktig med hvile, for meg så virker det som om det kan være nødvendig med en “tenkepause” av og til. Ofte ser jeg at det kan være helt andre “kvaliteter” på øvelsen bare med en halv dag eller en dags pause. I dag startet vi rolig med tanke på hva som skjedde i går og forhåpentligvis med rene ark. Nå er vi kommet så langt at det blir hold-øvelse med provokasjoner – denne gangen ble det litt klapping i hendene og knipsing med fingrene. I går slapp hun dummyen da jeg klappet, det var skummelt det!

Hold med provokasjon innlagt.

Så forsøkte vi å legge inn litt bæring, hadde ikke særlig tro på dette med tanke på hvor elendig det var i går. Men undrenes tid er ikke forbi, bare etter to-tre repitisjoner med apportdummyen så bærer hun mer eller mindre helt selvstendig! Det er såvidt jeg er borti nakken hennes for å få hun til å bevege seg fremover, og vi har også hatt repitisjoner hvor hun bærer uten at jeg holder i hun. Selvsagt nå er det kun korte økter, så blir planen som med hold-øvelsen, å øke lengde og provokasjon etterhvert.

Her bærer hun, og jeg holder kun lett i nakken bak for å “føre hun fremover”

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.