Kategoriarkiv: Forside

Fine dager på jakt i Snåsa og Ismenningen

Publisert av
Svar
Vår første doublé!

Vår første doublé!

Etter en heller laber tur til Sverige i august, var forventningene tatt enda ned noen hakk. Her hjemme var takseringen elendig og ut i fra det var ikke forhåpningene om å se noe fugl særlig stor med tanke på hva vi hadde opplevd i Sverige. Det er likevel viktig å ikke gi opp og «å ha trua», så jeg valgte å ta turen nordover alene. Om det ikke skulle bli noe fugl så ville det uansett være fint å komme seg ut og ikke minst hilse på mine gode venner Ann og Christian Bolstad, som driver «Ismenningen Lodge og Hytteutleie«. En utrolig flott hytte som ligger i inngangsporten til Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark. Stor og flott hytte med mange fasiliteter. Kan absolutt anbefales til alle venner og kjente å sjekke ut.

Det ble noen flotte dager, litt varierende vær til tider, med tåke, regn og sol om hverandre. Amica var ikke i strålende form, men til tross for det så fikk vi mange fuglesituasjoner disse dagene og det ble til og med fugl i sekken til slutt :). En god mix, det ble en rugde, en krikkand og 8 ryper. Det kunne blitt mer fugl i sekken, men må nok skylde på skytteren at det ble med det. En del bom i starten, men så løsnet det. Fikk også skutt min første doublé for Amica, og det var ett stort øyeblikk!  Hun leverer som regel, men det er verre med skytteren så hun fortjente virkelig at det endelig ble felt noe fugl for hun!

 

Jakt i Sverige

Publisert av
Svar

Prognosene for årets rype- og skogsfugljakt virket ikke veldig lovende tatt i betraktning den kalde våren og sommeren samt innkommende dårlige takseringsresultater. Planen var i år å reise til Sverige og leie helikoptertransport inn i terrenget. På grunn av litt usikre prognoser og fremdeles en del kaldt vær bestemte vi oss i siste liten for å droppe helikopteret i år og heller satse på jakt i lavere høydere enn det vi så for oss til og begynne med. Inne på svenske jaktsider og länsstyret var det faktisk en del rapporter som virket optimiske, i motsetning til i Norge. Noe optimistisk bestemte vi oss for å dra til området rundt Åre hvor vi leste at bestanden var lik som i fjor, med muligheter for at bestanden til og med skulle være bedre noen steder. Ivrige og motiverte dro vi til Sverige og fant frem til terrengene vi skulle være i, men vi ble relativt fort skuffet. På tre-fire dager så vi 5-7 ryper totalt, og hørte bare noen fåtall skudd her og der. Vi pratet med noen lokale og de sa at det var uforståelig at det var meldt så «bra» bestand i Sverige, mens det i Norge var meldt om krakk. På den lokale sjappen som hadde kontroll med antall jaktkort solgt rundtomkring i de forskjellige terrengene så vi at det var alt fra 10-40 solgte jaktkort og med så få skudd vi hørte ble nok bare mistanken vår bekreftet at det var krakk i bestanden også i det området vi hadde reist til. Det ble nok dessverre ikke noe fellinger for hundene, og vi måtte nok bare innse det faktum at det var «bomtur» i år.

Apportprøven på Askøy- «tussafakter» og på huet ut :)

Publisert av
Svar

Apportprøven på Askøy

 

Søkapport

Terrenget hvor søkapporten ble gjennomført

Så var helgen kommet for apportprøven på Ask.Første apportprøven for vår del, så det var spennende å se hva vi kunne få til. Det Amica har vist på apportkurset har vært bra og hun har behersket alle grenene til å kunne oppnå en premie. Dessverre, fikk hun ikke vist hva hun er god for i helgen da hun slet med å komme seg ut og avsøke anvist terreng. Litt skuffende ifht at jeg vet hun er god nok, men samtidig er det en god påminnelse om at det er dyr vi har med å gjøre og ikke maskiner. Det er dette som også gjør det ekstra spennende og utfordrende :-). Derfor er det svært kjekt å se at andre lykkes med sine hunder når man vet hvor krevende dette kan være.

Les videre →

Vi trener apport!

Publisert av
2

Nå som båndtvangen er over oss igjen er apport en fin aktivitet å bedrive om sommeren. I år er planen å stille på apportprøve, og det krever jaggu mye trening og forberedelser. Foreløpig trenes det med Breton-klubben på mandager og torsdager, og så er det egentrening innimellom. Ettersom Amica er over 2 år så stiller vi i AK, noe som betyr at hun skal prøves i søk, spor- og vannapport.

Søkapport:

apport_20143I AK legges det ut to apportobjekter, som verken hund eller fører skal se hvor blir lagt ut. Avstand fra standplass skal være minimum 50 meter og apportobjektene skal ligge minimum 10 meter fra hverandre. Hunden skal hente hvert objekt tilbake til fører, uten å tygge på objektet, slippe det i bakken og avleveringen skal ikke være motvillig.

 

Sporapport/spoarbeid:

apport_20142

Denne disiplinen er kun i AK. Her skal det legges ett spor som dras i medvind. Sporet skal være minst 200 meter langt og ha 3 retningsforandringer. I enden av sporet legges det ut ett apportobjekt av samme vilttype som ble brukt til å lage sporet med. Hunden skal starte 20 meter bak startstedet for sporutleggingen,og på egen hånd spore seg frem til viltet og apportere det selvstendig uten kommandoer og returnere med viltet til fører. Det som er viktig her er at hunden følger sporet uten å bruke for mye overvær, derfor legges det også i medvind.

Vannapport:

apport_20144

Her blir det brukt skudd og en fugl kastes i vannet umiddelbart etterpå. Avstanden ut til fuglen skal være minimum 50 meter og standplassen skal være minst 5 meter fra vannkanten.

 

Premiering:

apport_20141I hver displin gis det karakterer fra 0-10, og man kan på mange måter si at man starter med 10 poeng. For hver feil hunden gjør, og/eller fører, så får man trekk i poengsummen. Derfor er det viktig som fører å vite om alle «fellene», og det er viktig å holde kjeft så man ikke prater på seg minuser i tillegg. For å få 1pr. må man ha minimum 8 poeng i hver displin, for 2pr. må man ha minimum 6 poeng i hver displin og for en 3pr. så må man ha minst fire poeng i hver displin.

Så hvordan går dette her da?

Foreløpig er det mye bra å se, på gode dager så behersker trollungen alle displinene på en svært tilfredstillende måte. Hun er ikke redd for å gå i vannet, sporer bra, og søkapporten er mer eller mindre glitrende! Det som må terpes på er fokus hele veien og å unngå og prate på seg noen minuser, så skal dette gå veien. At hun har forstått hva apport går ut på fikk jeg bekreftet i dag- under sporapporten apporterte hun en frossen due, dessverre fikk hun ikke noe bra grep da hun hadde tatt den i hodet, og selvsagt pga duen var frossen knakk halsen og kroppen falt av og Mica gikk videre noe meter. Markøren ute i sporet så at hun slapp hodet og gikk tilbake og hentet due-kroppen! Er ikke dette en bekreftelse på at hun vet hva det går i, så vet ikke jeg ;)!

Kanonforhold på fjellet og en fin avslutning på sesongen!

Publisert av
Svar

Uforglemmelige dager i fjellet!

For en utrolig minnerik og flott helg, god mat, bra selskap, masse fugl og perfekte fuglearbeider hele helgen gjennom. Hjelpe meg for en «grand finale» på sesongen 2013/14!

«Enkelte dager er bare så bra at man skulle ønske man hadde hatt en pauseknapp, den knappen skulle jeg gjerne hatt i helgen!»

Fra vi ankom hytten og terrenget på fredagen til vi reiste på søndagen gikk det nesten i ett med fugl og fuglearbeider. Det startet allerede da vi ankom hytten og skulle lufte hundene bak hytten, det tok under 10 minutter før den første hunden hadde en kort stand og fire ryper tok til vingene! I løpet av helgen gikk det slag i slag, både lørdag- og søndagsmorgen tok det mindre enn 10-15 minutter før de første fuglearbeidene var ett faktum, og når vi i tillegg hadde «kontinuerlig» påfyll av fuglearbeider utover dagen så kan vi ikke si noe annet enn at helgen har vært en suksess med stor «S»!

Engelsk Setter Coco til Jeanette, jobbet vanvittig bra og fikk med seg mye terreng og når man er god på nesen i tillegg så blir det resultater av det. Noe vi virkelig fikk sett i helgen, hun sto alene for 10-11 av totalt 14-15 fuglearbeider! Som tilskuer fra orkesterplass var det bare til å ta en «Heidi Weng» og «bøye seg i hatten» for prestasjonene til Coco denne helgen :-). Ett av fuglearbeidene som har brent seg inn i minnet er denne under her :-).

coco_stand_reis

Rett etter denne situasjonen utreder Coco, og Amica blir satt på igjen, Coco går i ny stand på en gjenligger og Mica sekunderer. Jeanette som er oppe i situasjonen kommanderer reis og begge hundene går villig på og opp kommer rypen. To flotte situasjoner med bare få minutters mellomrom :-). Det er slike opplevelser som dette som gjør det verdt å reise på fjellet helg etter helg, og man blir helt salig i kroppen når man ser at ting fungerer optimalt.

Coco stand, Amica sekunderer

Mica hadde sine sjangser hun også i løpet av helgen, gjør noen gode slag innimellom, men lykkes ikke i det hele tatt å komme opp i samme antall situasjoner som makker. Hun har fremdeles en tendens til å henge seg litt for mye opp i «uinteressante» lukter, dvs gamle seter, rypeskit osv. Noe som påvirker flyten i søket og ikke minst dårlig utnyttelse av tiden ute i slippet. Det som forøvrig er veldig positivt er at søket virkelig er på vei opp og nå er hun er til tider ute på 200-300 meter, hun respekterer makkers stand og håndterer fuglen bra i de få fuglearbeidene hun fikk til. Avstandsitten er god, men utfordrende i de situasjonene hun har rypene rett foran seg, så her må vi trene avstandsitt med provokasjon fremover.

Med andre ord mye bra og nå går vi båndtvangen i møte, og da er det bare til å trene på dressur, kondisjon og muskler før høsten er over oss igjen og fugl skal felles!

Bergensdekkenet 2014

Publisert av
Svar

I relativt ufyselig vær gikk Bergensdekkenet av stabelen 25. januar. Til tross for det «sure» været var det overraskende mange som stilte opp. Vanskelige forhold gjorde at rypene var vanskelige å få fuglearbeider på, men både Maya, Nila og Amica fikk støkket opp noen i rufse-været og var de enestehundene i vårt parti som kom i ryper den dagen. Dessverre røk vi til ganske kraftig pga «dårlig» fuglehåndtering og vips så var vi nederst på listen, MEN viltfinnerevnen var det Bretonene som stod for :-).

Ut på tur, aldri sur!

Ut på tur, aldri sur!

Så er det snart på tide å ta farvel med 2013!

Publisert av
Svar

Er rart å tenke på det at om ikke mange dagene er faktisk 2013 historie og vi kan se frem mot ett nytt år. Høsten i år har vært fylt med minner på både godt og vondt. Den startet noe sørgelig da jeg bestemte meg for å avlive Nello etter mange runder med meg selv. Avgjørelsen var ikke lett å ta og det er nok noe av det «tøffeste» jeg har vært med på rent mentalt, var ikke forberedt en plass på hvor mange følelser det løste ut da jeg satt hos veterinæren med han. Det var tungtveiende grunner for å gå til dette skrittet, og jeg håper at det er lenge til neste gang jeg må til veterinæren for avlive en hund, for det var ikke noe hyggelig opplevelse :(. Heldigvis hadde jeg nok av ting til å se frem mot slik at jeg slapp å gå rundt og tenke for mye på dette. Forberedelsene mot høstens jakt og trening tok såpass mye av tiden min at det gikk stort sett greit.

Høstens jakt og trening

Ikke mange ukene etter dette begynte høstens jaktprøver og ikke minst jakta. Jeg fikk med meg fire jaktprøvestarter, to i Raggsteindalen og to i Geilo. Dessverre, ikke noe særlig å rope hurra for, men hun glimtet til innimellom, men det er dessverre ikke stabilt nok. Så nå får vi satse på bedre lykke på vinterprøvene i 2014. Siste mulighetene til premiering i UK-klassen for hennes del ;). Etter jaktprøvene var det jakt- og trening som stod for tur. Første treningsturen var sammen med BJF på Geiteryggen, samme helgen som jeg stilte i Raggsteindalen. Ett flott opplegg som kan anbefales på det varmeste for nybegynnere og for de som ønsker mye slipptid i uformelle omgivelser.

Sauda

Rune er alltid klar for litt jakt :DI Sauda åpnet de opp for åpent kortsalg for jakt med hund i år, og siden jeg har noen bekjente som skulle dit spurte jeg om det var ok om jeg hang meg med. Snille som de er så var jeg mer enn velkommen til å bli med :). Varierende vær, litt skodde og regn, men vi hadde en flott tur, hvor vi kom i kontakt med både orrfugl og ryper. Ikke kjempebestand i Sauda, men det var nå sorten. Amica tok her sin første stand på en orrhane, selv om standen var kort og jeg ikke fikk kommet meg i skuddposisjon. Vrien de orrhanene, og med en uerfaren unghund i tillegg gjør det ikke bedre!

Uvdal og Bagn

Pleier å ha en årlig tur sammen med Dan på jakt og i år gikk jakta østover til Uvdal og Bagn, men først hadde jeg en dag med Thor Greve som har kullbroren til Amica, en flott hannhund som lyder navnet Arco. Kjempestas å få anledning til å se de to kullsøskene jakte sammen, selv om det ikke ble noe utbytte. Vi hadde nydelig vær og noen oppflukter av både rype og skogsfugl, selv om ingen ble med hjem i sekken ;).

Dagen etter møtte jeg Dan og vi hadde ikke vært lenge ute i terrenget før Dan ser en tiurkylling stikker «periskopet» opp på bare 10-15 meter foran seg i gresset. Den gikk jo selvsagt ned i smellen :-)! Lovet godt og motivasjonen var på topp etter så rask felling, men det ble med den og en and, men Amica hadde stort utbytte av å være ute i terrenget og lete etter fugl. For fugl fant hun! I løpet av tre dager var hun borti nærmere 20-25 skogsfugler, men dessverre ikke noen faste stander på de, med unntak av en «skikkelig» stand helt på slutten av siste dagen, men da bommet jeg selvsagt. Typisk. Litt rådvill pga all støkkingen, men fikk ett tips av oppdretter om å ta henne tilbake på setet og vise henne at jeg var skikkelig misfornøyd med oppførselen. Så da gjorde jeg det, om det hjalp vet jeg ikke, men på de senere turene så har standen blitt bedre og bedre!

En plass på vestlandet- noen brikker faller på plass…

Noen uker etter jeg kom hjem fra Østlandet, ble jeg invitert til å være med en kompis på en tur i ett området her på vestlandet som de disponerer for treningen sin del. Det er ikke jakt her, men jeg fikk lov til å trene med Amica. Det så litt «mørkt» ut til å begynne med, men på slutten av turen så begynte vi å støkke noen orrfugler her og der. De var litt urolige og tok lett til vingene, og Amica støkket selvsagt også disse. Irriterende, men jeg fulgte samme oppskrift som sist, tok henne tilbake på setet, kjeftet på henne og viste misnøye. Så etter den fjerde støkken, og nok en gang tilbake på setet hvor vi bare satt i fem-ti minutter så slapp jeg henne på igjen. Da skjedde det noe, hun gikk ut i søk, og på en smal hylle så så jeg at hun stoppet helt opp og stilte seg i en veldig merkelig stilling. Nå, tenkte jeg, her må det være noe for hun stod virkelig «rart», nesten litt i vinkel og snuten 45 grader nedover. Jeg skynder meg bort (ca. 60-70 meter) i fra meg og hun står fortsatt! Kommer opp på ca. en ti-femten meter og ber henne reise, og ut flyr det en flott orrhøne, jeg får satt Amica og smelt av ett skudd med startrevolveren :-). HVILKEN LYKKE! Og ikke nok med det, noen minutter tar hun en ny stand på en ny orrhøne! Brikkene er virkelig begynt å falle på plass…

Endelig fikk jeg felt hjorten!

Jeg har ett hjorteløyve i Bergensområdet som gir meg lov til å skyte en hjort for ett par bønder. I fjor lyktes jeg ikke, og det så ganske så svart ut i år også. Veldig få observasjoner av dyr gjorde at forventningene om felling ikke var de høyeste, men vi må jo gi det en sjangs likevel, man vet jo aldri når de dukker opp. Etter utallige forsøk og timer uten å se ett eneste dyr, så kom det en bukk ned på bøen som jeg fikk felt til slutt :). En fin, mellomstor bukk.

Bukkefall

Da ble det fellling av en flott, mellomstor bukk!

Treningssamling og jakt i Sverige

Årets «höjdare», uten tvil! Først var vi på treningssamling med VFK på Krogstad Herregård fra fredag til søndag, så hadde vi en dag med fasanjakt før vi reiste videre til Älvdalen på skogsfugljakt :). Her fikk Mica virkelig utfordre seg. Det var litt varierende med rapphøns, men hun fant seg noen som fikk noen bra fuglearbeider på, samt vi fikk lagt ut noen så vi fikk noen kontrollerte situasjoner. Veldig fornøyd med det og bekreftelse på at hun tar stand og klarer å holde den!

Sammen med mor og kullsøster

Sammen med mor og kullsøster på rapphønstrening på Krogstad Herregård i Sverige.

Med skogsfugljakta som grunnlag fra tidligere i år og de kontrollerte situasjonene på rapphønsene så var forventningene store i forhold til fasanjakten. Vi hadde bestilt en dag med jakt med felling av fem fasan eller ti rapphøns. Det gikk litt trått i begynnelsen, men så forsvinner Mica ned i ett elveleie og der har hun jaggu meg tatt stand. Er litt krøkkete for hun har krysset en bekk og vi kommer ikke over den, men jeg ber henne reise og ut flyr to flotte fasaner! Jeg har avtalt med Arne og Olaf at de kan skyte for meg siden jeg må lære meg å ha kontroll på Mica i skuddsituasjonen. Det blir dessverre bom denne gangen, men Mica har tatt en selvstendig stand og levert som bare det. Rett før lunsj kommer det virkelige gjennombruddet, Mica bråstopper og fryser til, vi får kommet opp til henne og jeg ber henne reise og to flotte fasancocker letter og Arne får æren av å felle det første viltet for Amica, en flott fasancock!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

En utrolig glede over endelig å ha lykkes med fuglearbeidet og at Mica fikk en velfortjent felling var verdt turen og pengene, uten tvil! Utover dagen fortsetter hun med noen vanvittig bra fuglearbeider, og en stund går hun fra stand til stand og er en fryd å se på. Vi får felt fire-fem fasaner for henne før dagen er omme, og hun har hatt en helt rå dag i felten! I Älvdalen er det skogsfugljakt som står på programmet. Høye forventninger om storfugl i mengder, hehe! Dessverre, er det ikke flust med fugl her heller. Vi har seks-syv oppflukter hver dag, men fuglen er sky og var og letter på ofte på langt hold. Ikke noe optimalt, men Mica får seg ett fuglearbeid og stand på en tiur, men blir nok lurt av «gamlingen» og den løper på bakken og letter 50-60 meter nedenfor henne. Urutinert av meg å ikke følge på, men vi får satse på at både bikkje og fører har lært til neste gang ;).

Rugdejakt i Rødlia

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum :)

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum 🙂

Sammen med Rune, Karina og Anne tok vi en dag ute i Rødlia i BJF sitt terreng for å forsøke oss på noe rugdejakt. Amica var ikke med pga løpetid, men det er nå fint å ta turen likevel. Det er en spennende fugl å jakte på, men de er varierende i antallet og når de kommer siden de er trekkfugler. De dukker opp med ujevne mellomrom. Noen dager kan det være mange rugder i ett område, hvorpå neste dag så er de borte, ikke for ingenting at de blir kalt «spøkelsesfugler»! Igjen en flott dag i skogen, hvor den ene Gordon Setteren til Rune og Karine får seg ett flott fuglearbeid på en rugde som løper på bakken og som hunden til slutt klarer å «spikre» og Rune får inn ett flott skudd som resulterer i en felling :). Kjempeartig å få være med på!

Rugdetrening i Os sammen med NISK avd Hordaland

Irsk setter klubben i Hordaland er veldig flinke og aktive og de inviterte til en treningsdag ute i Os etter rugde med muligheter for felling. Dessverre var det lite rugde i terrenget denne dagen vi var ute og det ble ikke noen fuglearbeider på hunden som vi kunne se. Dette ble nok den siste dagen med «organisert» hundetrening i 2013 for min del!

«Med dette vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og måtte det nye året bringe med seg enda flere gode minner for livet!»

God jul!

Oppkast og diaré, men ellers i god form- plagånd er hun også blitt!

Publisert av
Svar

I går hadde jeg første dag på jobb etter at vi overtok Amica. Frem til nå har vi prøvd å få henne til bli burvant mens vi er borte. Det har etter forholdene gått bra, men noe piping har det vært når vi har stengt døren når hun ikke har vært trøtt eller sliten. Karen, gikk litt senere på jobb og plasserte Mica i buret sånn rundt ni-tiden og så skulle jeg kjøre hjem i lunsjen for å lufte hun. Rundt kl 12 var jeg hjemme og da var hun ganske så tissetrengt, hun rakk å komme seg et par cm ut av buret så måtte hun skvette litt :-). Gikk en god runde med henne før jeg kjørte tilbake til jobb. Tenkte at hun kom til å være bra tissetrengt når jeg var ferdig på jobb så planen var klar, ta hele buret utenfor og slippe henne løs på plenen så slapp vi tissing inne. Som sagt, så gjort, men tror du frøkna måtte tisse da jeg tok hele buret ut!?! Neida, da holdt hun seg så fint som bare det og det tok sin tid før hun måtte gjøre sitt fornødne :-P!

Nedturen kom om ettermiddagen, da fikk hun plutselig kraftig diaré og oppkast. Hva hun har fått i seg kan vi bare spekulere i, men hun graver og tygger på ting utenfor hele tiden så sånt sett er det ikke så merkelig. Slitsom er det likevel for man må nesten passe på hele tiden for å prøve og forhinde at hun bæsjer og kaster opp innendørs. Hun gir ingen lyd fra seg heller så det er vanskelig å fange opp når det skjer. Så det har vært en slitsom kveld og natt, heldigvis hadde Arne noe mageregulerende medisin som vi har fått i henne, og det virker som det går bedre nå. Hun har ikke spydd i dag, men har hatt et par uhell med diaré, men hun leker og spiser godt så vi får håpe det er over nå ;-). Varm i trøya har hun hvertfall blitt og «plager» på Nello stakkaren så ofte som hun kan, og han ligger der og gjør ingenting.

Lille frøkna er blitt varm i trøya, gitt!!!!

Klarer seg fint :-)

Publisert av
Svar

Vi var litt spent på hvordan Amica ville tilpasse seg hos oss første natten. Vi utsatte fóringen litt, fra normalt kl ni om kvelden til ca. ti. Det tror jeg gikk veldig bra, hun viste ingen tegn til å ville ha mat før den tid. Sånn ca elleve, halv tolv la jeg henne i buret sitt siden Nello også gikk å la seg da. Hun gikk litt ut og inn av buret til og begynne med, men falt snart til ro. Mer eller mindre hele natten gjennom sov hun stille og rolig, ingen romstrering eller piping i det hele tatt, men i fem tiden i dagmorges tok vi henne ut for å tisse. Da hadde hun gått ut av buret, uten en lyd og lagt seg til å sove utenfor buret og selvsagt lagt igjen en liten tisse-skvett der :-). Etter det gikk Mica i buret og sovnet igjen, kl halv sju stod vi opp og fikk i henne noe mat før vi sov et par timer til. Kl. ni stod vi opp og Amica har vært i full galopp siden. Nello ser ut til å takle det veldig fint. Han lar henne få ha maten sin i fred og lar henne få bruke sengen sin og buret. Amica, er litt skeptisk enda, men våger seg stadig mer frempå og omgås Nello. Dette har gått som en drøm så langt, med unntaket av noen få tisseskvetter innendørs ;-)!

Nello – Apporttrening

Publisert av
Svar

Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:

Apporttrening