Apporttrening – dag 5

I dag har jeg rett og slett hatt en «fridag», men tenker det blir en liten økt senere i kveld, men jeg har tro på at de kan ha godt av en «tenkepause» også.

Nå som Victini har fått en dag å tenke på, har Amica fått lov til å demonstrere litt. Hun har samme treningsmetode/innlæringsmetode i bunn. Så forhåpentligvis til slutt så blir det en apportør av Victini også 😁.

Amica demonstrerer hvordan det skal gjøres!

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Fine dager på jakt i Snåsa og Ismenningen

Vår første doublé!

Vår første doublé!

Etter en heller laber tur til Sverige i august, var forventningene tatt enda ned noen hakk. Her hjemme var takseringen elendig og ut i fra det var ikke forhåpningene om å se noe fugl særlig stor med tanke på hva vi hadde opplevd i Sverige. Det er likevel viktig å ikke gi opp og «å ha trua», så jeg valgte å ta turen nordover alene. Om det ikke skulle bli noe fugl så ville det uansett være fint å komme seg ut og ikke minst hilse på mine gode venner Ann og Christian Bolstad, som driver «Ismenningen Lodge og Hytteutleie«. En utrolig flott hytte som ligger i inngangsporten til Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark. Stor og flott hytte med mange fasiliteter. Kan absolutt anbefales til alle venner og kjente å sjekke ut.

Det ble noen flotte dager, litt varierende vær til tider, med tåke, regn og sol om hverandre. Amica var ikke i strålende form, men til tross for det så fikk vi mange fuglesituasjoner disse dagene og det ble til og med fugl i sekken til slutt :). En god mix, det ble en rugde, en krikkand og 8 ryper. Det kunne blitt mer fugl i sekken, men må nok skylde på skytteren at det ble med det. En del bom i starten, men så løsnet det. Fikk også skutt min første doublé for Amica, og det var ett stort øyeblikk!  Hun leverer som regel, men det er verre med skytteren så hun fortjente virkelig at det endelig ble felt noe fugl for hun!

 

Jakt i Sverige

Prognosene for årets rype- og skogsfugljakt virket ikke veldig lovende tatt i betraktning den kalde våren og sommeren samt innkommende dårlige takseringsresultater. Planen var i år å reise til Sverige og leie helikoptertransport inn i terrenget. På grunn av litt usikre prognoser og fremdeles en del kaldt vær bestemte vi oss i siste liten for å droppe helikopteret i år og heller satse på jakt i lavere høydere enn det vi så for oss til og begynne med. Inne på svenske jaktsider og länsstyret var det faktisk en del rapporter som virket optimiske, i motsetning til i Norge. Noe optimistisk bestemte vi oss for å dra til området rundt Åre hvor vi leste at bestanden var lik som i fjor, med muligheter for at bestanden til og med skulle være bedre noen steder. Ivrige og motiverte dro vi til Sverige og fant frem til terrengene vi skulle være i, men vi ble relativt fort skuffet. På tre-fire dager så vi 5-7 ryper totalt, og hørte bare noen fåtall skudd her og der. Vi pratet med noen lokale og de sa at det var uforståelig at det var meldt så «bra» bestand i Sverige, mens det i Norge var meldt om krakk. På den lokale sjappen som hadde kontroll med antall jaktkort solgt rundtomkring i de forskjellige terrengene så vi at det var alt fra 10-40 solgte jaktkort og med så få skudd vi hørte ble nok bare mistanken vår bekreftet at det var krakk i bestanden også i det området vi hadde reist til. Det ble nok dessverre ikke noe fellinger for hundene, og vi måtte nok bare innse det faktum at det var «bomtur» i år.

Innkjøp av kløv

Har gått en stund å vurdert og gå til innkjøp av en kløv til Amica, men har aldri klart å bestemme meg hvor hvilken type eller merke jeg skulle gå for. Seleverkstedet sine kløver har fått utrolig mye skryt, de er bunnsolide og kan spesialbestilles på mål. Så dette har vært en potensiell kandidat lenge. En annen kløv jeg har sett en del på og vurdert er Amundsen Non-Stop fra Dogwear.no. Dessverre, har prisen generelt vært for høy for meg sammenlignet med de håndlagde kløvene fra Seleverkstedet om jeg måtte velge mellom de. Så hva har jeg endt opp med til slutt? Det ble nok en Amundsen kløv da jeg fant en på tilbud, så nå skal jeg teste den og se om den duger til mitt bruk :).

Første inntrykket er at den virker ganske solid, men helt på grensen til å passe Amica. Dette er minste størrelsen og er oppgitt til å passe hunder fra ca 15kg og opptil 25 kg. I og med Amica er en stor tispe så kan dette gå bra. Den har romslige sidelommer, og to greie små lommer på toppen til småting. På undersiden har den en liten bukbeskyttelse og justeringsreimer.

I tillegg har den justeringsmuligheter for å tilpasse de to sidelommene slik at de blir noenlunde balansert og «løftet» ut til sidene slik at de ikke ligger og «gnisser» mot buken.

nonstop_klov12

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da får vi se om den fungerer i praksis eller om den blir returnert som en vare jeg ikke er helt fornøyd med det. Fortsettelse følger :).

klov_settfrasiden

 

 

 

Kanonforhold på fjellet og en fin avslutning på sesongen!

Uforglemmelige dager i fjellet!

For en utrolig minnerik og flott helg, god mat, bra selskap, masse fugl og perfekte fuglearbeider hele helgen gjennom. Hjelpe meg for en «grand finale» på sesongen 2013/14!

«Enkelte dager er bare så bra at man skulle ønske man hadde hatt en pauseknapp, den knappen skulle jeg gjerne hatt i helgen!»

Fra vi ankom hytten og terrenget på fredagen til vi reiste på søndagen gikk det nesten i ett med fugl og fuglearbeider. Det startet allerede da vi ankom hytten og skulle lufte hundene bak hytten, det tok under 10 minutter før den første hunden hadde en kort stand og fire ryper tok til vingene! I løpet av helgen gikk det slag i slag, både lørdag- og søndagsmorgen tok det mindre enn 10-15 minutter før de første fuglearbeidene var ett faktum, og når vi i tillegg hadde «kontinuerlig» påfyll av fuglearbeider utover dagen så kan vi ikke si noe annet enn at helgen har vært en suksess med stor «S»!

Engelsk Setter Coco til Jeanette, jobbet vanvittig bra og fikk med seg mye terreng og når man er god på nesen i tillegg så blir det resultater av det. Noe vi virkelig fikk sett i helgen, hun sto alene for 10-11 av totalt 14-15 fuglearbeider! Som tilskuer fra orkesterplass var det bare til å ta en «Heidi Weng» og «bøye seg i hatten» for prestasjonene til Coco denne helgen :-). Ett av fuglearbeidene som har brent seg inn i minnet er denne under her :-).

coco_stand_reis

Rett etter denne situasjonen utreder Coco, og Amica blir satt på igjen, Coco går i ny stand på en gjenligger og Mica sekunderer. Jeanette som er oppe i situasjonen kommanderer reis og begge hundene går villig på og opp kommer rypen. To flotte situasjoner med bare få minutters mellomrom :-). Det er slike opplevelser som dette som gjør det verdt å reise på fjellet helg etter helg, og man blir helt salig i kroppen når man ser at ting fungerer optimalt.

Coco stand, Amica sekunderer

Mica hadde sine sjangser hun også i løpet av helgen, gjør noen gode slag innimellom, men lykkes ikke i det hele tatt å komme opp i samme antall situasjoner som makker. Hun har fremdeles en tendens til å henge seg litt for mye opp i «uinteressante» lukter, dvs gamle seter, rypeskit osv. Noe som påvirker flyten i søket og ikke minst dårlig utnyttelse av tiden ute i slippet. Det som forøvrig er veldig positivt er at søket virkelig er på vei opp og nå er hun er til tider ute på 200-300 meter, hun respekterer makkers stand og håndterer fuglen bra i de få fuglearbeidene hun fikk til. Avstandsitten er god, men utfordrende i de situasjonene hun har rypene rett foran seg, så her må vi trene avstandsitt med provokasjon fremover.

Med andre ord mye bra og nå går vi båndtvangen i møte, og da er det bare til å trene på dressur, kondisjon og muskler før høsten er over oss igjen og fugl skal felles!

Very Good på utstilling og apportbeviset i boks :-)

Mica og meg klar for vår første utstilling.

Mica og meg klar for vår første utstilling.

I strålende solskinn ble Vestlandske Fuglehundfestival avholdt ute på Myrbø. For første gang stilte jeg egen hund og jeg var litt spent på hvordan dette vil gå. Det jeg først og fremst «fryktet» var at Amica skulle bli dømt ut på størrelsen, men det gikk bra. Føringen i ringen gikk også veldig bra synes jeg selv til å være første gangen, og Amica oppførte seg fint da dommeren undersøkte tennene og målte henne. Her ble hun heldigvis målt til «ca 50 cm», som er akkurat innenfor målet for Breton-tisper. Kritikken forøvrig var grei, men hun var i følge dommeren «litt for steil i framparten», noe som trakk ned, og dermed fikk vi tildelt en Very Good denne gangen. Uansett er dette ett resultat jeg er superfornøyd med (og dommeren var veldig streng, bare som det er sagt :-))!  Vi får forsøke å stille henne noen ganger til senere, men jeg tviler på at dette blir min konkurransegren. Det andre gledelig var at også Nila, kullsøsteren til Amica fikk Very Good. Grattis til Nila og Arne!

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Men for min del var det største under festivalen å bestå apportprøven! Jeg har trent apport i to-tre måneder, og på tørket rype i kun en knapp uke. Dette har Amica taklet veldig bra og det tok ikke mange repetisjonene med apporttrening på den før hun koblet at den skulle hun hente. Jeg trente ett par dager og så fikk jeg hjelp av oppdretteren (Arne) til å legge ut rypen på ca. 30-40 meter og så ba jeg Amica apportere den. Dette testet vi to-tre ganger bare for se hva hun ville gjøre med den tørkede rypen når hun hentet den ute i «terrenget», det jeg var først og fremst ute etter var å se om hun ville begynne å tygge på den, men det gjorde hun ikke i det hele tatt. Så da var det bare å melde seg på apportprøven under festivalen og la det stå til. Dersom hun presterte det samme som hun viste hjemme så burde dette være grei skuring. Vi stilte opp på apportprøven og fikk beskjed om at den tørkede rypen i steikenetting ikke var godkjent, det burde jeg vel kanskje ha undersøkt på forhånd, men på kurset jeg gikk på i fjor så var dette ikke noe problem, så da ble jeg litt lang i maska må jeg innrømme da jeg ikke kunne bruke den. Erstatningsfuglen ble da en tørket due som dommeren hadde med seg, jaja, tenkte jeg. Sendte Amica ut og hun hadde ingen problemer med å søke seg frem til duen, men da hun skulle plukke den opp var dette ikke noe særlig tydeligvis, for hun bare luktet på den og ville ikke apportere i det hele tatt. I stedet for gikk hun ut i nytt søk, jeg forestiller meg at hun da var på let etter «rypelukt», men hun fant jo ingen rype der ute selvsagt. Jeg kjente litt på skuffelsen for hun har apportert rypen helt knirkefritt hjemme og jeg kjente henne ikke igjen i forhold til den tørkede duen. At en hund sjeldent vil plukke opp noe annet enn det den er trent på var også nytt for meg, så da var det kanskje ikke så merkelig likevel hva som skjedde. Litt skuffet var jeg for jeg «kjente» ikke igjen hunden i forhold til hvor greit hun apporterte den tørkede rypen ett par dager i forveien, og var vel forberedt på at dette ikke gikk veien i dag. Jeg kalte inn Amica og gjorde meg klar til å koble da dommeren dro frem en tørket rype og sa at vi kunne få ett nytt forsøk. Dommeren la ut rypen, og jeg sendte ut Amica på nytt. Hun gikk raskt ut, apporterte rypen forsiktig, men bra, og kom flott inn og satte seg! Dette var slik Amica hadde gjort det hjemme på treningen og jeg må si at gleden og jubelen stod i taket da jeg så at hun apporterte rypen som bare det. Dette var virkelig prikken over i’en for oss i dag- bra jobba Amica :-)!

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Vi slår ihjel båndtvangstiden med apport- og vanntrening :-)

Her fyller vi dagene med apporttrening og nå som temperaturen stiger så blir det også lagt inn vanntilvenningstrening. Det er ikke varmt nok til at hun kan være lenge i vannet, så jeg passer godt på at det blir kun korte økter og tørker trollungen godt når vi kommer hjem igjen :-).

Apporttrening ApporttreningApporttreningen går sånn «høveleg», jeg gjemmer/legger apportdummyen lenger vekk enn tidligere og stort sett går dette bra, men ser at innimellom så dukker det opp andre «godlukter» på veien og da blir hun selvsagt opptatt med det. Noe skyldes nok ung alder, samt at hun i disse tider også har løpetid, så da blir hun enda mer opptatt av lukter, men jeg skal ikke klage. Hun har stor fremgang og jeg liker progresjonen og hvor «lett» hun tar ting.

Søk! – Apport!

Nå som temperaturen er i ferd med å endelig krype oppover har hun også vist tendenser til å gå ut i vannet. Noe jeg synes er veldig kjekt å se fordi Nello mer eller mindre alltid har hatt vannskrekk og hopper lett eller går rundt sølepytter når vi går tur :-). At hundene er fortrolige i vann er greit i forhold til vannapport, samt at svømming er en fin treningsform i båndtvangstiden. Ut i fra det jeg kan se nå så kommer hun til å bli rene delfinen før sommeren er over :-D.

Vanntilvenning, ikke noe problem!

God helg alle sammen!

Det går fremover, men har fremdeles behov for å terpe på ting!

Er jeg ikke flink å holde!?!

Er jeg ikke flink til å holde 🙂

Nå som båndtvangen er over oss, må vi finne alternative aktiviteter for å holde hundene i god aktivitet. Jeg har holdt på med litt apporttrening med Amica de siste par månedene, og det går sakte, men sikkert fremover. Hun har alltid hatt apportlysten, men er litt ivrig og gjør ting litt «fort» og i begynnelsen så slapp hun apportobjektet en meter og to før hun var helt inntil meg. Dette ser nå ut som har løst seg sånn halveis, det går stort sett greit, men ser at det kan komme tilfeller hvor hun blir for ivrig og vil spytte ut før hun får kommando om det. Her må jeg være på vakt slik at det blir riktig utført hele tiden. Her er en liten snutt fra gårsdagens trening 🙂

Søk-apport!

Søk-apport II!

 

Apporttrening- trinn 2, bære.

Vi trener videre på apport ved passelige anledninger. Små, korte økter. Siden Amica holder relativt bra har jeg valgt å gå ett skritt videre og har lagt til elementet å «bære» i treningen. Hun behersker alle elementene relativt bra, men det vi sliter med er avlevering. Tidligere når hun har vært ute og hentet apportobjektet slipper hun det en meter og to før hun er helt inn til meg. Dette må vi derfor få inn i kontrollerte former slik at avleveringen også blir helt perfekt og ikke minst på kommando. Får vi det til tror jeg at ett apportbevis skal være innen rekkevidde i løpet av året :-). Her er hun i full gang med å bære :-).

Apporttrening-trinn 2, bære

 

Apporttrening- trinn 1, holde

Amica viste tidlig evner til apportere, men det har vært forbeholdt til lyst-/lekapport frem til nå. Det krever ganske mye konsentrasjon fra hunden så å begynne med systematisk apporttrening før de er klar for det kan ende opp som en negativ opplevelse for både bikkje og eier. Men Amica bikker snart året og er veldig sterk mentalt så da tenkte jeg at jeg skulle begynne å bygge opp apporten steg for steg. Metodikken jeg følger er i utgangspunktet basert på ett apportkurs jeg deltok på for ett par år siden med Nello, hvor Randi Schulze var instruktør. Her begynner man med å øve på holde, bære og deretter gripe. Til slutt settes disse elementene sammen i en øvelse. Planen min var å begynne og trene på å holde, men oppdaget at Amica er så kjapp i læringen at «holde-og gripeelementene» settes sammen. For vår del så var det ti-femten repetisjoner X 2 økter, så satt «hold» elementet. For de som har en hund som ikke vil gripe, begynn å øv på å holde til det sitter.

Trinn 1, øv på å holde. Begynn med å legge apportobjektet i munnen på hunden. Pass på å dra overleppen til hunden oppover slik at de ikke kommer i klem mellom apportobjektet og tennene. Legg så apportobjektet forsiktig, men bestemt i munnen på hunden, mens du legger til ordet «apport». Viktig at apportobjektet ikke er så lenge i munnen på hunden at den spytter den ut på egenhånd nå i begynnelsen. Kun korte økter hvor hunden får lov til å lykkes! Her er kvalitet overlegen kvantitet, du kan alltids holde på å trene til det går galt, og det ønsker vi ikke. Små, korte økter hvor hunden lykkes er stikkordene her :-).

Apporttrening- trinn 1, holde

PS! I begynnelsen prøv å unngå og bruke rypevinger på apportobjektet, man risikerer at hunden senere ikke vil apportere apportobjekter uten disse festet til seg.