Stikkordarkiv: Amica

En hund etter ryper- endelig klaffet det for Amica!

Publisert av
Svar

Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være «jackpot» med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor «stuedøren»!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer «rett på» rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer «anspent» i kroppen enn når «bare» er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en «topptur». Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som «kastet» seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).

 

Instruksjonssamling med VFK

Publisert av
Svar

2013-02-16 09.56.46I dag la Amica og meg turen til Brandseth for å være med på en instruksjonssamling i regi av Vestlandske Fuglehundklubb (VFK). Dette er et tilbud for oss som er litt uerfarne og som ønsker å lære mer om føring av hund i fjellet. Totalt var vi 11 stykker som møtte opp, og vi fikk i utgangspunktet tre slipp hver. Det var tøffe forhold for hundene som måtte jobbe seg gjennom «svømmeføre», men de stod på og gjorde en god jobb. Jeg var litt spent på Amica, hun går ikke så veldig stort enda og har av og til tendenser til å ikke gå ut noe særlig i det hele tatt. Hun er fremdeles ung og jeg ser at hun kommer seg gradvis i forhold til det å slippe seg litt ut. Her har jeg fått noen god råd fra oppdretter, når hunden stopper opp, ta noen skritt og «press» hunden til å bevege seg igjen. Ikke si noe, men led og støtt hunden med retningsbevegelser og ikke annet. Dette virker og hun gikk overraskende bra til å måtte kjempe seg gjennom løssnøen, og både hun og jeg fikk mye ros og gode kritikker for hvordan vi løste ting :-). Vi kom dessverre ikke i fugl, men makker hadde en blindstand og Amica «sekunderte», det vil si jeg og ett par andre deltakere mener det, for når makker tar stand, fryser Amica til som er 60-70 meter bak. Det som er litt rart var at når makker løste ut så stod Amica fremdeles i «stand», så da trodde vi kanskje at hun hadde en egen stand, men det hadde hun altså ikke og løste seg selv ut en liten stund etterpå. Så her skjedde noe rart, kanskje? Uansett, det var kjekt å se litt «fuglearbeid» selv om fuglen var borte vekk :-). Jeg er uansett meget fornøyd med masse godord fra instruktørene om både hund og fører og dette gav virkelig mersmak til å bli med på flere samlinger og jobbe enda mer med Amica.

2013-02-16 11.00.46

Oppsummering fra instruktørene av Amica:

«B Amika

Starter friskt i det tunge føret. Får med seg bra med terreng. Moderer seg ein del i midten av sleppet, man har ein fin avslutning. I andre slepp inviterer ho litt til leik og moro…og makker takkar ja til det. Løyser seg greitt. Livleg og lett hund som imponerer oss sidan den berre er 10.mnd. Sekunderer makker spontant. Det blir etter kvart tungt for Amika i tredje slepp.»

Neste treningstur går til Geiteryggen og deretter blir det Valdres , da får vi håpe at det også er litt fugl i terrenget.

Apporttrening, Amica

Publisert av
Svar

Her forleden dag tok jeg frem apportbukken og kastet den foran Amica og hun viste veldig stor interesse for å hente den. Kastet den fem-seks ganger og fikk henne til å hente den, noe hun gjorde ganske så ivrig. Så kastet jeg apportbukken, mens hun så på bort i noen busker slik at hun måtte «jobbe» litt for å få tak i den. Det fungerte overraskende bra. Så etter noen runder med det, tenkte jeg, ok la oss prøve skjult, utlagt apport siden det første gikk så bra. Det tok ikke mange rundene før hun forstod opplegget! Imponerende at hun tok dette så kjapt, etter bare tre-fire runder med skjult, utlagt apport, finner og henter hun apportbukken som om det skulle være verdens enkleste oppgave :-)! Jeg kommer ikke til å gjøre dette noe særlig ofte for jeg vil ikke at hun skal innlære seg unoter, vil helst lære henne de ulike apportelementene helt fra begynnelsen av, men utgangspunktet her er virkelig lovende!

Godt nyttår- leirdueskyting og skuddtilvenning :-)

Publisert av
Svar

De siste to-tre årene har Bergen Jæger og Fiskeforening, holdt et uhøytidlig nyttårstevne i leirdueskyting på Kismul. Tidligere år har jeg ikke hatt anledning til å delta, men i år bød anledningen seg og jeg klarte å komme meg ut av godstolen og ut på skytebanen. Rundt 20-25 deltakere stilte til «start» og det ble skutt to runder á 25 skudd per runde. Første runden min var elendig med kun 13 treff :-(. Det tok litt tid før jeg forstod hva jeg gjorde feil, men med litt analyse fant jeg ut at jeg ikke gikk tett nok opp i duene før jeg trakk av, og da blir det selvsagt BOM! I andre runde fikk jeg heldigvis prøvd ut mistanken min, og det stemte ganske bra, denne gangen traff jeg 20 av 25 :-)! Noe som er veldig akseptabelt for en som trener altfor lite med haglen. Veldig kjekt arrangement som jeg også håper foreningen klarer å gjennomføre som en tradisjon også i årene som kommer!

Siden det er nyttårsaften er det greit å også tenke litt på hundene med tanke på fyrverkeri og høye smell. Nå har ikke Amica vært noe særlig redd for høye lyder før, men jeg tok nå både henne og Nello med på Kismul i dag for tilvenningen sin del. Nello er ikke skuddredd i det hele tatt så han har nok litt beroligende effekt på Amica akkurat der. Vi gikk litt oppi et skogholt ett stykke bak skytebanen, og hun reagerer ikke i det hele tatt på at det smeller. Så da tror jeg også at hennes første nyttårsaften skal gå greit :-). Akkurat nå ligger de i buret og viser ikke antydning til å reagere på fyrverkeriet som går til værs.

Skuddtilvenning Amica på Kismul

GODT NYTTÅR!

God Jul!

Publisert av
Svar

image

Så nærmer det seg jul. Hundene må luftes og trenes selv om. Julen i år ble feiret på Karmøy og som man ser er det ikke mye snø her. Ikke rart man sliter med å gå på ski i fjellet når det er dette man er oppvokst med :-). Her sitter Amica og venter mens Nello er ute i slipp. Vi var borti noen rugder den ene dagen, men det ble dessverre med støkking og det ble ingen stander på de. Det var likevel en bra treningsøkt og hundene er temmelig bra motiverte når det er lukt i terrenget og de ser fugl. Nå får vi bruke tiden fremover til å trene oss opp slik at vi kan forhåpentligvis stille på jaktprøver til neste år. Til alle sammen der ute, ha en riktig god jul og et riktig godt nyttår!

 

Treningssamling for stående fuglehunder på Geiteryggen

Publisert av
Svar

Hundeutvalget i Bergens Jæger- og Fiskeforening arrangerer hvert år en treningssamling for stående fuglehunder i foreningen sitt terreng på Geiteryggen, og året 2012 var intet unntak. Etter en uke med litt varierende vær så faktisk ikke værprognosen så ille ut og alt lå til rette for en fin helg i fjellet!

I år var vi fem ekvipasjer og syv hunder, som alle hadde litt forskjellig erfaringsbakgrunn. Til «start» stilte en korthåret vorsteher (Tuva), to Gordon Settere (Diva og Ronja) og til slutt fire Bretoner (Fido, Don, Nello og Amica). Tuva, er en 10 måneder vorsther som fikk sin debut i fjellet på Geiteryggen og hun imponerte stort til å være så ung! Flott søksmønster, relativt selvstendig og med høy jaktlyst, hadde jeg ikke visst på forhånd at hun var så ung og aldri vært på «jakt» før, så ville jeg definitivt ha trodd det var en eldre og mer efaren hund vi så i fjellet :-). En herlig hund, som har alle kriterier for å lykkes! Skal bli interessant å følge utviklingen hennes fremover. Eierne skal også ha skryt for det engasjementet og gleden de viser når de er sammen med Tuva.

For min egen del hadde jeg noen forventninger til Nello i forhold til tidligere. Dette som en følge av mye fokus på kontakttrening, samt at han viste tendenser til å våkne noe jaktmessig på Gaular tidligere i år. Dessverre, så viser han at han fremdeles mangler en del i forhold til å holde kontakten og går for ofte ut av hånd, og «stikker av». I tillegg, har interessen for sau økt så det var ikke noe hyggelig når han slo ut tre-fire hundre meter :-(.  Her må han nok inn igjen på saueaversjonskurs. Det som likevel er positivt er at han hadde til tider ganske fine søk i blå-vieren, så jeg håper jo at han kan finne noe ryper i vieren i løpet av jaktsesongen slik at han skal koble at det er der han bør ha fokus!

Amica, er ikke mer enn fem måneder så hun fikk være med på noen korte økter, men ble satt i ryggsekken slik at hun ikke overbelaster seg. Hun er så rolig og fin i fjellet at dette lover godt! Hun fikk seg et lite «mini-slipp» bare for å se hvordan hun oppførte seg. Til å begynne med holdt hun seg i nærheten av meg, men så begynte hun å utforske litt mer på egenhånd og søkte ut litt lenger og lenger, men likevel med kontakt. Så dette tror jeg blir veldig bra med tid og stunder.

Dessverre, så vasset vi ikke fugl og det ble kun gjort to observasjoner. Rapportene om at rype- og skogsfuglbestanden er under hardt press i år gjelder også på Geiteryggen, uten tvil. Uansett, så hadde vi en flott helg, i mektige omgivelser og i godt selskap med hverandre og ikke minst hundene! Nå er det bare til å ha fokus fremover mot jakta og evt. jaktprøver til vinteren. Tusen takk til alle sammen som var med på samlingen, det var utrolig hyggelig å tilbringe helgen i fjellet med dere :-).

 

12 ukers kontroll og valpetreff

Publisert av
Svar

Utrolig hvor fort tiden går, i går var Amica inne på 12 ukers veterinær- kontroll, fikk vaksinene sine og ble i tillegg chippet. Hun klarte seg utrolig bra inne hos veterinæren og oppførte seg eksemplarisk :-). Med Nello sin veterinær-skrekk i bakhodet var det med litt skrekkblandet fryd jeg tok Amica med dit. Han hater sprøyter og blir helt rabiat av det, ikke aggressiv, men rett og slett litt redd og engstelig. Så det var greit å slippe slike tendenser med Amica. Hun vokser bra, men er slank og fin. Vekten viste ca. 8,5 kg i går og det er en helt fin vekt, i følge veterinæren.

I dag var vi ute hos Arne på valpetreff sammen med Olaf Hafstad sitt nye tilskudd- Lucky. Olaf, hentet sin nye valp for en uke og to siden fra Anders Ellefsen på Østlandet og det er veldig fin trening for valpene å sosialieres litt sammen. Regner med at disse krabatene vil være mye sammen i årene fremover. Arne, påtok seg jobben med å «bade» valpene. I et vann i nærheten vasset han uti og fikk lokket valpene uti vannet. Amica, har aldri vært uti vannet før, men klarte seg bra. Plasket litt rundt med fremlabbene, men de gikk nedover til slutt og det så forsåvidt ikke så dumt ut. Så med litt mer vanntrening så blir nok dette alle tiders :-). Lucky, var også en racer i vannet og var ikke sen om å be før han plasket rundt der. Om han forsto så mye er en annen sak, hehe.

Vanntrening

 

«Fotograf» på besøk :-)

Publisert av
2

I helgen var det meningen at Amica og meg skulle ha litt kjøretrening og hilse på folk, men jeg fikk problemer med øynene på lørdagen (tendens til øyebetennelse) og fant ut at det var best å la øynene hvile og utsette kjøretreningen til en annen dag. Jeg hadde lovet ei kollega å stikke innom henne en liten tur så hun fikk hilst på «trollungen», men i stedet for tok hun turen på besøk ut til oss. Veldig hyggelig med besøk, spesielt når de har foto-talenter i tillegg :-). Takk til Marianne Bjørndal som satte sammen de mange bildene til en superflott collage med Amica som modell!

Så hvordan går nu dagan?

Publisert av
Svar

Etter å ha vært plaget med diaré og oppkast ett par dager forrige uke så har Amica kommet seg til hektene igjen. Hun hadde forsåvidt grei allmenntilstand, men man blir litt ekstra på vakt når det gjelder en valp. Diarsanyl kan anbefales ved diaré hos hund, den funket som bare det!

Til helgen har Amica vært hos oss i tre uker og hun vokser raskt! Vi har ikke veid hun, men vi ser tydelig at hun strekker seg og legger på seg. Matlysten er det ikke noe i veien med. Hun er en selvstendig krabat i nærmiljøet, men ser også at hun er litt «pysete» så fort vi kommer ut av komfort-sonen hennes. Det er ikke mange metrene vekk i fra leiligheten vi skal gå før hun begynner å snu seg og pipe/sutre. Da vil hun helst hjem igjen! Gikk en tur med henne rundt et lite vann her forleden dag for å se litt på fuglelivet, men hun var svært skeptisk til endene, måkene og de andre fuglene som var der. Vi får krysse fingrer og tær på at interessen økes med alderen :-).

Inne har vi nå skilt hundene for det blir for mye «støy» når de løper rundt her og herjer. Dette er en oppførsel vi ikke ønsker at skal skje innendørs, så da har vi gjort noen grep rundt det etter å ha rådført oss med andre hundefolk som har flere hunder. Ellers blir det å trene sitt, innkalling, kjøreturer, se på tenner, klippe klør og ikke minst trene på passivitet. Jeg har meg en økt hver dag hvor jeg setter meg ned med Amica og koser med henne til hun sovner. I samme slengen trener vi på å se på klørne og tennene. Flott øvelse som gjør henne rolig og knytter bånd! Foreløpig er hun ikke helt stueren, men det blir færre og færre uhell inne, heldigvis. Hun klarer å holde seg ganske bra nå og sover gjennom hele natten, nå kan vi legge oss i halv tolv tiden om kvelden og stå opp igjen halv sju, sju om morgenen uten problemer :-D!!! Det er virkelig noe å skryte om! Vi er også lite plaget med tygging, noe er det selvsagt, men ingen katastrofer foreløpig- bank i bordet!

Det går kjapt fremover :-)

Publisert av
Svar

Det er ganske så utrolig hvor kjapp i nøtta disse små nurkene er. Nå har vi hatt valpen i hus i litt over fire dager og det har går fremdeles overraskende bra. Litt arbeid er det, men det har gått veldig bra. Av alle ting har vi hatt strålende vær og sol i Bergen denne uken så det å være ute med valpen for tissing og bæsjing har vært veldig praktisk. Hun har tisset svært lite inne, noen få uhell har det vært (fire-fem ganger i løpet av fire-fem dager), men det er ikke mer enn hva som må forventes. Bæsjet inne har hun ikke gjort i det hele tatt :-). Sover godt om nettene gjør hun også, i natt sov hun hele natten gjennom uten å lage så mye som en lyd. Får håpe det fortsetter slik fremover også :-).

Burtreningen går også bedre og bedre. Vi har tvunget henne til å bli vant med sitt eget bur, for vi ser at Nello ikke får til å slappe av helt når hun ligger side om side med han i sitt bur. Han gjør henne ingenting, men vi ser at han stresser litt i forhold til å ikke «skade» henne når han romstrerer inne i buret sitt, og han er veldig oppmerksom på bevegelsene sine. Det fine er likevel at de har funnet tonen fra dag 1 :-D! Hvorvidt dette vil holde seg når hun blir eldre skal bli spennende å se, noen sier at voksen hunden endrer litt holdninger når valpene blir fire-fem måneder og da kan bli litt tøffere i mot de. Enn så lenge får hun holde seg i sitt eget bur noen som går helt supert! Nå kan vi legge henne inn i buret sitt, lukke døren og etter fire-fem minutter så ligger hun og sover! Litt piping har det vært med en gang hun blir satt i buret, men det går super kjapt over. Akkurat det samme skjer i bilburet, hun piper litt og så legger hun seg til å sove. Jeg var til og med en tur innom butikken mens hun lå i buret i dag (parkerte inne i garasjeanlegg for å unngå varmen), ett kjapt ærend på fem-seks minutter, men hun var like blid da jeg kom tilbake.

«Sitt»-treningen går også veldig bra. Nå setter hun seg foran dører og hun tar «sitt»-kommandoen til seg og vet hva det går i. Hun er fremdeles i innlæringsfasen, men progresjonen er kjappere enn jeg forventet meg. Som nevnt, så har jeg aldri hatt valp før så mye av dette vil være «aha»-opplevelser for meg, men som for andre kan være «kjent kunnskap» og «barneskirenn». Her kan du se et lite klipp hvor Amica setter seg på kommando- her blir det ikke brukt godbit kun håndsignal og kommandordet.

«Sitt» på kommando